I helgen var vi i Litauen for å kjøre 300 Lakes Rally. Det var spennende og komme til ett helt nytt sted og nytt land.

Rallyet startet med notekjøring og shakedown på torsdag. Under notekjøringen fikk vi oppleve gromme og meget raske grusveier. Underlaget var mye løsere enn vi har her i Norge. Vi fikk prøvd oss allerede på shakedown under disse forholdene og det fungerte meget godt, på vår tredje tur kjørte vi inn til den raskeste tiden av alle tohjulstrekkerne.

Fredag startet med siste del av gjennomkjøringen før løpet begynte på ettermiddagen med 3 fartsprøver. Det var meget fin ramme rundt løpet og mye folk. SS1 og SS3 var byprøve på asfalt og SS2 var en rask grus prøve. Vi endte dagen som nr 7 av bilene i vår klasse, 13sekunder bak ledende bil.

Lørdag var dagen vi gledet oss til med 10 nye gromme grusprøver. Veiene var tildeles løse og meget raske. Vi var allerede med fra morgen og klatret oppover listene. På de åtte første prøvene lørdag fikk vi tre etappeseiere og fire andreplasser totalt i 2 WD klassen. Vi hadde nå fått en god ledelse i R2 klassen og var nå nr 2 blant alle tohjulstrekkerne. Vi var kjempe fornøyd og alt fungerte så bra.

Nest siste prøve SS12, dette var løpets lengste på 3 mil. Vi starter bra på asfalten som vi hadde kjørt tidligere på dagen, men denne gangen tok vi til høyre i ett veidele som tok oss inn på ny vei som førte oss inn i Latvia. Her hadde arrangøren satt inn ett hopp i roadboka før en sjikane. Under gjennomkjøringen fantes det ikke noe hopp eller signaler på hvor dette skulle være.

Tilbake på SS12 starter vi og treffer godt på asfaltdelen. Vi tar av i veidelet og starter på den 2 mil lange grusdelen. Ut fra veidelet er det full akselerasjon gjennom blinde fullfart svinger og opp i 5. gear. Vi kommer ut på sletten som tar oss over til Latvia og ser to små krøn foran oss og en sjikane på toppen. I det vi nærmer oss det første lille krønet får vi se en sort plate foran oss mellom krønene. Ett hopp som er lagt i bremsesonen med liten motbakke bak. Hoppet ser lite ut (ble målt til en høyde på 25 cm). Vi bremser det vi kan og gearer ned til 4. gear før vi treffer hoppet. Vi forventer ett lite hopp, men det er som å treffe en skjult vegg når vi lander. Bilen bråstopper før den blir kastet fremover.

Det blir en hard smell med store påkjennelser på kropp og utstyr. Vi er heldige som kommer fra dette med stiv nakke, ømme fingre og håndledd. Dette viser igjen hvor viktig det er å ha sikkerhetsutstyret i orden.

Som mange vet er det kun 3 uker til neste NM runde. Vi skal skaffe en oversikt over bilens tilstand, men vet allerede nå at bilen har fått for store skader til å kunne delta med denne. Veronica og jeg vil gjerne takke for alle hyggelige meldinger og opperksomhet etter ulykken i Litauen. Vi jobber med alternativer for deltagelse i de to siste NM rundene.

Kilde: Pressemelding