Oppsummering fra Morten Østberg
Rally Finnskog sluttet for vår del i brøytekanten, mens målet både før løpet og etter første dag var en plass på ”pallen”. Til tross for det er jeg ikke ”overdeppa”, for løpet ga meg uansett noen positive opplevelser. Jeg beviste på lørdag at jeg fortsatt kan kjøre fort. Og enda viktigere; jeg fikk tilbake lysten på å kjøre rally, som jeg må innrømme har vært ganske liten de siste ukene. Det å kjøre fort, og det ha lyst til å kjøre rally er forresten temmelig tett knyttet opp i hverandre, det dreier seg om motivasjon, bare for å ha sagt det. Mer detaljert kan jeg si følgende:
Løpet startet fredag under et forrykende snøvær. Normalt er ikke det noe problem, men det ble det på ”Finnskog”, for brøyting var en mangelvare hele første kvelden. Det bar også resultatene fra første dag preg av. De første bilene måtte nemlig ta jobben som brøytebiler. Samtlige av de første startende, med unntak av Henning Solberg, var sterkt preget av manglende feste, og kjørte langt under pari. Vi endte helt nede på 12. plass, men med flere av våre vanligvis hardeste konkurrenter enda lenger ned.
Lørdag startet med et fantastisk fint vintervær, og en drømmeramme både for utøvere og tilskuere. Nå hadde også arrangøren fått orden på snøryddingen, i hvert fall de fleste steder, og forholdene ble mer like. Vi syntes at en plass blant de 3 beste burde være realistisk, og satt i gang med det som den klare målsetning.
Vi lyktes bra med dette i begynnelsen av dagen, og allerede etter 4 prøver hadde vi avansert til 3. plass på totallista. På den 5 etappen, en kort publikumsetappe inne i Kongsvinger, fikk vi imidlertid problemer med bilen. Den hadde ingen krefter annet enn ved fullt turtall, og vi kom oss så vidt gjennom de trange hårnålssvingene på denne etappen. Vi tapte mye på den korte etappen, så ut som de rene turistene gjennom hårnålssvingene. Men verre enn det; vi skulle kjøre enda en etappe, lang til og med, før service. Vi kom imidlertid brukbart gjennom denne, uten å tape for mye tid, fordi jeg hele tiden holdt bilen på et veldig høyt turtall, og da klarte jeg på et vis å styre unna konsekvensene av feilen. Men noe tap ble det på den også.
Ingeniøren vi har med oss fra Prodrive fant raskt feilen da vi kom til service, og fikk løst problemet. Vi var falt ned på 4. plass, og bestemte oss for å satse for å ta 3. plassen tilbake på de 2 siste etappene. Annen plassen var faktisk ikke helt utenfor rekkevidde den heller, med to skikkelig raske sisteetapper. Så vi var enige om ”maximum attack”.
Så gikk det som det gikk. Jeg bommet litt på innbremsingen inn i en vinkel venstre, endte i brøyta, og vi måtte grave oss ut. Vi kom på veien igjen, men da var ”løpet kjørt”, og det var bare å bryte. Ergerlig selvfølgelig, men sånn skjer. Vi var uansett enige om, både kartleser Anders Dawidson og jeg, at vi hadde hatt en veldig morsom dag på jobben, inntil dette skjedde. Og det er et skikkelig plaster på såret.
Apropos Anders; jeg er veldig glad for at han hoppet inn i høyrestolen på kort varsel. Han gjorde en veldig bra jobb, og det er bare synd at jeg ikke får overtalt ham til et come back, slik at han kunne vært med sesongen ut. Men han hjelper allikevel til framover, som ”konsulent” i jobben med å finne et alternativ. Faktisk har han allerede hjulpet meg med flere aktuelle navn, som allerede er notert på blokka. Så vi får se hvem det blir. Men sånn som det ser ut nå, er det i hvert fall under full kontroll.
Jeg kan ikke skrive denne rapporten uten å si noe om arrangementet. Det var nemlig langt under den standard Rally Finnskog normalt har. Brøytinga har jeg allerede nevnt ovenfor, men jeg må si litt til: Det været vi fikk, kom jo ikke akkurat som noen overraskelse. Det var spådd flere dager i forveien. Når vi er midt i vinternorge, må det vel da la seg gjøre å organisere brøyting?! Jeg snakket med flere av strekkesjefene som selv var fortvilet over situasjonen. Den ene hadde ikke fått noe info om status i det hele tatt, men hadde hørt av beboerne på prøva at brøytebilen sist passerte 5 timer før første bil etter planene skulle starte. En annen strekkesjef fortalte at han hadde anmodet om å få brøytebil en time før start, men bilen kom 2 og en halv time i forkant. Disse problemene førte bl.a. til at ”Finnskogs” mest klassiske etappe måtte strykes lørdag kveld, til stor skuffelse for et stort antall publikum, som hadde ventet timevis inne på etappen.
Konkurransemessig førte dette til store forskjeller. De som startet først hadde totalt forskjellige og mye dårligere forhold, enn de som startet litt lenger ut i feltet. Nå ledet Henning Solberg, til tross for at han kjørte først. Men han er unntaket som bekrefter regelen. For bortsett fra ham er det bare å ta en titt på resultatlista fra første dag, for å se at de jeg sier stemmer.
Men enda viktigere; her er det også snakk om sikkerhet. Vi som kjørte først, så ikke noe annet enn en hvit vegg foran oss. Det var opptil 10-15 cm. snø i veien mange steder, og veien og brøytekantene gikk absolutt i ett. Personlig så jeg maksimum 30 meter foran bilen, og kjørte kun på det kartleseren sa. Med mye publikum langs løypene, er det ingen holdbar situasjon. Ikke for noen!
I liknende tilfeller har jeg hørt noen påstå: ”Likt for alle.” Eller: ”Dere får kjøre etter forholdene.” Den slags argumenter kjøper i hvert fall ikke jeg. Alle som deltar kjører i konkurransetempo. Det ligger i konkurransen natur å utfordre grensene, og også noen ganger strekke disse. Da må det være arrangørenes plikt å legge forholdene best mulig til rette, både m.h.t. mest mulig like konkurranseforhold, og enda viktigere m.h.t. deltakernes og publikums sikkerhet.
Jeg understreker følgende: Dette er ikke noe jeg syter om, fordi jeg ikke fikk en plass jeg var fornøyd med på fredag kveld, eller fordi jeg er generelt skuffet over mine prestasjoner i løpet. Dette er noe vi førere og kartlesere snakket om mellom hver etappe fredag kveld, og jeg innestår for at det i hvert fall blant de 10 første bilene, var helt sammenfallende synspunkter om at forholdene var helt uakseptable.
Det var også andre ting med arrangementet som ikke fungerte som det skulle. Men det var mer på service- og informasjonsnivå til teamene. Det var med på å trekke ned arrangementets helhetsintrykk sett fra utøvernes side. Men det gikk verken utover konkurranseforhold eller sikkerhet, så det er det ikke noe poeng å utdype det ytterligere her.
Jeg får muligens ikke noen nye venner hos arrangøren ved å si dette. Og kanskje heller ikke innenfor min egen klubb, KNA, eller i Norges Bilsportforbund, som begge har Rally Finnskog som et flaggskip på rally arrangementssiden. Men jeg får heller ta sjansen, og håpe på det motsatte. Saken er nemlig den at jeg har kun sak, ikke enkeltpersoner, som mål for kritikken. Jeg vet veldig godt at det sitter meget kompetente personer i Rally Finnskogs løpsledelse, personer som jeg har veldig stor respekt for i.f.t. hva de har utrettet for norsk rally. Jeg vet at det skal en stor organisasjon til for å gjennomføre et slikt arrangement. Og at ting kan ”jævle seg til” har jeg efart selv gang på gang. Men denne gang var arrangementet alt for dårlig, og dere må ta en prat på kammerset så fort som mulig, løpsledelse. Så får dere finne ut hva som gikk feil, og komme tilbake med god finnskogstandard på løpet til neste år. Og holde det der i årene framover. Og ønsker dere ytterligere konkrete tilbalemeldinger fra oss som opplevde situasjonen på nært hold, så skal jeg gjerne stille meg til disposisjon.
Bare for å ha sagt det: Jeg sender løpsledelsen en kopi av denne pressemeldingen, slik at de får mine synspunkter førstehånds, og slipper å høre om det fra noen som hørte det av noen, som igjen har hørt det av en som har vært innom en eller annen hjemmeside.
Nå er vintersesongen ferdig for min del. Jeg skulle gjerne ha kjørt Numedalsrally neste helg, for det er mitt absolutte favorittløp blant vinterløpene. Men dessverre kolliderer dette med min faste vinterferieuke på Kanariøyene, så da må ralliet vike for ferie og familieliv.
Ellers gleder jeg meg til å ta fatt på sommersesongen. Jeg liker sommerføre, og har alltid hatt bedre resultater på sommerføre. Jeg håper og tror at jeg skal være med å sloss om noen førsteplasser her og der når den tid kommer.