Som mange er kjent med ble vi nektet start i helgens Rally Numedal, fordi vi etter løpsjuryens mening hadde testet på deler av SS 4.

Delvis fordi vi ikke vil at motorsportsmiljøet og omverdenen ellers skal oppfatte oss som juksemakere, og delvis fordi vi mener det er av offentlig interesse å vite hva slags grunnlag juryen dømte oss på, vil vi med denne pressemeldingen gi vår versjon av saken.

Som forberedelse til løpet ville vi gjennomføre en lokal test, organisert av folk fra det lokale rallymiljø, og med tillatelse av grunneier. Den aktuelle testveien grenser inntil målsvingen på SS4, og har vært benyttet av mange førere, også toppførerne, opp gjennom årene, nettopp fordi den ikke er med i løpet. Vi har i etterkant fått vite at det vanlige har vært å ha base på en plass, som utgjør målsvingen etter flying finish, slik at man ikke har testet full fart over akkurat det område etter flying finish som vi testet igjennom. Men det er ikke mulig å komme til testveien uten å ”ferdes” på akkurat samme strekning, som både tilleggsregler og NSR § 427 kaller det.

Både gjennom vår lokale representant og gjennom grunneieren sjekket vi ut på forhånd at vi ikke var inne på den delen av veien som ble benyttet til SS4. Sperrebåndet for vår test ble satt i ytterkant av SS’en.

Vi gjorde de undersøkelser vi skulle i forkant, og var i veldig god tro da testen ble gjennomført. Derfor var overraskelsen stor da det i løpet av fredag utviklet seg en sak hvor vi ble innkalt til løpets jury for å ha overtrådt tilleggsreglene pkt. 9 om ”Ferdsel på spesialstrekning”, som henviser til at man ved brudd på bestemmelsen ”kan straffes i.h.t. NSR § 79”.

Vi forklarte oss, og sa at vi ikke hadde kjørt på spesialstrekningen. Juryen ment at selv om flying finish var på utsiden av vår testvei, er også bremsesone etter flying finish og helt til TK en del av fartsetappen. Derfor hadde vi, etter juryens oppfatning, brutt reglene uansett om vi ikke hadde vært på selve fartsetappen.

Dersom juryens definisjon for hva som er SS er riktig, sa vi i møtet med juryen at straffen var altfor streng, og ikke står i stil med forseelsen. Vi hadde ingen fordel i konkurransen ved å kjøre gjennom en liten del av målsvingen etter flying finish og oppbremsingssonen. NSR § 80 definerer straffereaksjon ved straff i.h.t. § 79 på følgende måte, sitat:

”Straff kan gis på følgende måte, med økende strenghet i den orden de er oppført: reprimande, mulkt, tidstillegg, utelukkelse ……… ”.

Vi oppfatter det som veldig urettferdig at vi straffes med strengeste reaksjon, for noe som etter vår oppfatning ikke er ulovlig i det hele tatt, og som i verste fall er en formell overtredelse, uten noen praktisk betydning i.f.t. det regelen skal regulere, nemlig at ingen skal skaffe seg fordel ved å trene på SS.

Gjør juryen her godt juryarbeid og riktig lovanvendelse? Vi mener nei. Vi følte fra første stund at man var ute etter ”å ta oss” for enhver pris, for å statuere eksempel eller hva vet vi? Derfor har vi også appellert dommen, selv om det ikke har noen betydning for oss når løpet allerede er kjørt. Men prinsipielt gleder vi oss til å føre denne saken videre, og skal komme godt forberedt med videobevis og vitner under ankebehandlingen.

Så vil vi også si at systemet i seg selv gir veldig dårlig rettssikkerhet for utøveren. Når vi appellerte dommen burde praksis vært at vi skulle få kjørt, så kunne behandling av appellen avklart om vi ble diskvalifisert i etterkant eller om vi får medhold i neste instans. § 80 har nemlig også diskvalifikasjon (i etterkant) som straffereaksjon, så det vil være fullt mulig. Dette ba vi juryen vurdere, noe de ikke tok hensyn til. Sånn som det ble i vårt tilfelle får ankebehandlingen bare teoretisk, ingen praktisk betydning.

Rødberg/Oslo 8/3-10

Wenche Fønnebø Egil Bentzen