Petter Rolfsen NMK Modum & Sigdal hadde med seg samboer Aina Gulbrandsen i kartleserstolen, da det var klart for Rally Hokksund på lørdag.
Etter at hun fikk sponset lisensene av sin far, var hun klar for et aldri så lite comeback. Aina har kun to rally bak seg der hun har lest noter, og dette er en stund siden nå. Begge var derfor enige om å ta resultatet som det kom.
Da vi kom i gang på SS1 gikk det ganske bra med en gang, og notene kom omtrent da de skulle. Vi fikk opp et ganske bra tempo, helt til vi var litt over halvveis på etappen. Der sto det en Subaru tvers over veien, og den sto ganske godt. Vi måtte vente til det var 6-7 biler i køen før vi var nok folk til å få den opp. I og med vi var første 2WD-bil i køen var det vi som tapte mest. Vi tapte ca. 6 og et halvt minutt på dette, og var selvfølgelig uten sjanse til å kjempe om noen god plassering i dette løpet. Akkurat der og da var vi mest innstilte på å pakke sammen og bryte løpet.
Uansett kjørte vi gjennom SS2 i et greit tempo, men noe av gnisten var selvfølgelig borte. Vi kjørte noe overraskende inn til bestetid i vår klasse, 5 sekunder foran Jo Inge Bakken i samme bil.
Både på SS1 og SS2 var det veldig sporete, så forholdene var svært vanskelig for oss som startet langt bak i feltet.
Inn til service fikk vi vite at det var et smutthull i regelverket der juryen kan gi stipulert tid, dersom det har vært sperring inne på fartsprøven. Her måtte vi alle ut for å hjelpe til, dvs. at bilen hadde stått der dersom vi ikke hadde løftet den inn på veien igjen.
I håp om at det ville bli gjort noe med tidene på SS1, kjørte vi ut på en ny runde, og først SS3 Hagatjern. Da håpet vi at vi skulle få kjørt etappen helt ut denne gangen. Vi kom bra i gang igjen, og festet på veien var helt annerledes enn første gangen vi kjørte gjennom. Aina leste meget bra igjen, og jeg var bare en sjelden gang inne og korrigerte. Vi kjørte inn til en 8. tid totalt, og var raskest i klassen delt med Bakken. Nå var ikke forskjellen på veistandarden så merkbar lenger, og da var vi også nr. 2 av alle 2WD bilene gjennom etappen.
Så var det klart for avslutningsetappen over Hoensvannet, SS4, og vi var klare for å kjøre ennå litt fortere!
Det var veldig bra feste til å begynne med, da grusen hadde kommet frem i sporene. Vi kom inn i et bra tempo, og bilen fungerte også mye bedre nå som festet var bedre. Mot slutten av etappen merker vi at de halvslitte dekkene våre, nærmest var blitt helt utslitte, og det ble svært glatt. Det viste seg at det manglet en del pigger i dekkene ved målgang, ikke optimalt med andre ord!
Likevel følte vi at det hadde fungert bra, og tiden viste seg å være god. Vi satte en ny topptid, nr. 2 i vår klasse kun ett fattig sekund etter Bakken, og nr. 3 totalt av alle tohjulstrekkerne. Tiden var også en 9. tid totalt på etappen.
I og med det store tidstapet på SS1, ble vi nr. 2 i vår klasse denne gangen. Hvis vi ser bort ifra SS1, ser vi at vi hadde havnet topp 7 på totallisten og var også raskest i vår klasse!
Et meget bra tempo med andre ord!
I skrivende stund kjøres det tester med tilsvarende biler i Sverige, og de er i gang med å gjøre forbedringen på demperne, som vi kan kopiere. Vi gleder oss dermed til fortsettelsen!
Kilde : Pressemelding