Petter Rolfsen og Knut Harald Henriksen NMK Modum & Sigdal hadde gledet seg til debuten med nybilen på hjemmebane siden de kjøpte bilen i oktober.

Utgangspunktet ble likevel så vanskelig at det så sent som torsdag formiddag var like sannsynlig at de ikke kom til start, som at de skulle stå på startrampen på Nerstad lørdag morgen.

Helt siden bilen ankom har det vært problemer med å få kjørt den i kaldt vær. Når det endelig ble orden på kaldstartprogrammet og vinteren kom for fullt, skulle de første testene kjøres.

Det ble kjørt et par korte tester, men bilen fungerte svært dårlig. Demperne var altfor stive, og bilen var rett og slett ukjørbar. Alle forsøk på å justere oss vekk fra problemet var helt håpløse. Vi valgte likevel å stille til start i Romjulsrally den 29. desember, noe som endte mellom SS1 og SS2 da bilen stoppet. Det viste seg at hjernen i bilen ikke tålte kulden, den tålte ikke kaldere utetemperatur enn -15 C.

I mangel på bedre alternativer reiste vi så til Østersund kl. 08.00 1. nyttårsdag. Der skulle vi møte Andreas Eriksson og hans team, for å forsøke å løse problemene med bilen. Bilen ble testet sammen med en dyktig mann på dempere som bl.a. har vært med på utviklingen av Fiesta STen. Bilen fungerte svært dårlig, og det viste seg at demperne ikke fungerte i det hele tatt. Oljen i demperne var for tykk til at vi fikk noe dempervirkning i det hele tatt i kulden. Men før vi rakk å finne ut noe mer om demperne, stoppet bilen, og vi fikk ikke start på den igjen.

Alf, Knut Harald og jeg var nå så oppgitt at bilen ble satt igjen, og vi satte oss i bilen for å kjøre 650 km hjem igjen. Andreas Eriksson og folkene hans jobbet så på spreng for å finne ut av feilen med demperne, mens M-Sport i England jobbet med å finne feilen på ECU (hjernen i bilen).

Onsdag kom telefonen fra Sverige om at demperne var blitt bedre. Oljen var byttet ut, og det var også gjort andre endringer. Jo Inge Bakken, som har bygget lik bil som oss, reiste over med sine dempere og tok med vår bil tilbake fra Karlstad. Vi reiste til Bakken på onsdag kveld for å hente bilen, og kl ti onsdag kveld var bilen i vår garasje igjen. Problemet med ECUen var likevel ikke løst.

På torsdag fikk vi kontakt med M-Sport. De hadde løst problemet med kulden, men det måtte legges inn nytt program. Dersom de skulle komme over å gjøre jobben hadde vi ikke rukket Sigdalsrally, så løsningen ble at jeg måtte gjøre omprogrammeringen selv. Programmer og filer ble lastet ned på min PC, og kl. 7 på kvelden var jobben gjort. Spenningen var stor da det ble trykket på startknappen. Bilen startet! Bilen sto utendørs en liten stund og en kjapp testrunde ble gjort. Alt virket normalt.

Etter en svært stressende uke, både for Alf, Knut Harald og meg selv, så det ut til at vi skulle komme til start likevel.

Gjennomkjøringen ble unnagjort på fredag, og de siste forberedelsene ble gjort sent fredag kveld. Jeg fikk også omprogrammert bilen til Bakken, slik at begge de nye R2 bilene skulle tåle kulden. Etter nok en natt med for lite timer søvn, var vi klare til start lørdag morgen.

Temperaturen var -32 C på serviceplassen da vi kom opp, så her skulle vi få testet om bilen var fikset.

Oppladningen hadde ikke vært perfekt, vi var totalt utslitte, hadde ikke testet bilen før løpet, og var usikre på om feilene var fikset.

Også på løpsdagen skulle problemene komme tidlig. Allerede på SS1 tok vi igjen bilen foran, og med det kalde været følger også problemet med frostrøyk/snøføyke, så sikten var minimal da vi nærmet oss bilen foran. Vi kom oss forbi, men hadde selvsagt tapt noe tid. Vi satte likevel bestetid i vår klasse, og var også overraskende høyt oppe på totallisten.

På SS2 var det utrolig glatt, da det på mesteparten av prøven var svært mye asfalt. Disse lange piggene egner seg ikke på dette underlaget! Vi satte igjen bestetid i vår klasse, og var nærmere bilene i klasse 3 som regnes inn i samme NM-klasse som oss.

Vi slet veldig med festet på forhjulene, bilen spinner mye, og vi taper derfor en del der det går på lavere gir.

På SS3 og SS4 gikk det noe bedre, vi satte bestetider i klassen også her, og var ennå høyere opp på totallisten. Fra og med SS5 til avslutningsetappen SS8 fikk vi sortert ut mer, og kjøringen ble bedre. Vi manglet mye feste ennå, men fikk kompansert noe med å legge om kjørestilen litt.

På disse 4 etappene tapte vi kun 15 sekunder til raskeste 2WD, og var ett sekund bedre enn nest raskeste 2WD! Vi vant vår klasse med over 3 minutter, så alt i alt en meget god debut for vår del.

Nå håper vi litt hvile og så testing av bilen skal gjøre at vi tar ytterligere steg før Mountainrally i Gol den 23. januar.



Kilde : Pressemelding