Som flere andre deltakere hadde også FF Motorsport en veldig dårlig oppladning til Sigdalsrally. Under en uke før rallyet ble det konstatert at den ene demperen til Peugeoten hadde en lekkasje.
Denne ble da levert til Norsk Chassis Teknikk, som konstaterte at demperhylsen hadde fått seg en trøkk. Nye deler ble bestilt, og skulle komme onsdag, så foreløpig hadde vi masser av tid. Men som alltid når vi skal ha deler, da blir det forsinkelser. Av en eller annen grunn fikk ikke Öhlins sendt ut delene på tirsdagen. Og onsdag var 13 dags (h)jul eller hva nå svenskene kaller det. Uansett en offentlig fridag, slik at delen ikke ble sendt ut før torsdag. Fredag kl 14 hadde NCT delene, og med fantastisk innsats fra Henrik Person, så hadde han demperen klar kl 17.
Etter en lang dag med gjennomkjøring måtte Roar og Magne altså ned til verkstedet i Drammen for å montere demper, laste opp bil og kjøre opp igjen til teknisk kontroll. De ankom teknisk litt over halv 9 (stengte kl 9), for å møte en noe frustrert Erling. De hadde holdt på i flere timer, men Celicaen nektet å starte i kulden. Den måtte derfor slepes og dyttes til service. Ca kvart på 10 var begge bilene endelig godkjent, men Celicaen ville fortsatt ikke starte. Etter litt hektisk aktivitet på telefon fikk vi mulighet til å ha Celicaen på verkstedet til Meca Eggedal over natten, og etter jobbing av Erling, Thomas og service gutta fikk de start på bilen ca kl 02:00. Det sier vel seg selv at det derfor ble minimalt med søvn.
Roar og Magne hadde vært så heldig å få lov til å sette Peugeoten i verkstedet til Jahr Bilservice, slik at denne også skulle stå varmt over natten. Men problemene fortsatte. Når de kom dit oppdaget de at hengeren hadde punktert. Imidlertid viste Per Egil Ødenes seg å være en usedvanlig hjelpsom og driftig kar, å plugget dekket mens vi var der. Tusen takk for fantastisk service. Deretter bar det hjem til Lysaker for å få seg noen timer søvn, før vi kjørte opp igjen tidlig lørdags morgen.
De to rustne herrene, Fredriksen og Westeng, var i upåklagelig humør og ved godt mot før starten. Dette til tross for veldig lite søvn, samt at Erling ikke hadde kjørt Celica på to og et halvt år og at Thomas faktisk aldri hadde prøvd seg for kartleser før. Nervøsiteten var allikevel til å ta og føle på. De startet forsiktig på SS1, men følte de hadde en fin flyt og bra progresjon på de 4 første fartsprøvene. På vei ut fra andre service reagerte de på at bilen var blitt vanskeligere å kjøre. Allerede på transporten konstaterte de at bilen var blitt mye "løsere" i hekken, og under ss 5 og 6 var bilen litt i overkant sladdevillig. Dette i tillegg til en kommentar fra en av service gutta om at han synes camberen bak så litt merkelig ut, førte til at gutta ble urolige om at det var noe feil i bakstillingen. Imidlertid var dette på uforklarlig vis borte etter 3 service, og det var først etter målgang at servicegutta innrømmet at de faktisk hadde montert bakhjulene feil vei på 2 service.
Uansett ble dette en fantastisk gjennomkjøring for gutta, og begge gliste som bare det etter et vellykket og fullført rally. Dagen ble premiert med klasseseier og pokal fra klasse 13, men gutta var kledelig beskjedne når de mottok pokalen da de tross alt var eneste startende i klassen.
For duoen Fagerli og Sundsten ble dagen enda mer begivenhetsrik. Pga problemer med støtdemper osv var dekkbeholdningen i underkant av hva man bør / må ha for å kjøre over 10 mil fartsetapper. Etter en lang diskusjon med sparekontoen, og med fare for å måtte leve på knekkebrød de neste månedene, ble det derfor bestemt å skeie ut med to nye dekk. Dette ble avtalt med Gundersen motorsport, som skullefå lagt på nye dekk før starten gikk. Skuffelsen var derfor meget stor når Gundersen pga kulden ikke klarte å få av de gamle dekkene av felgen, slik at det måtte startes på vesentlig dårlige dekk en ønskelig. Dette bar nok SS1 noe preg av, og Magne var ikke spesielt fornøyd med kjøringen. Men på SS2 løsnet det, og de fikk opp litt av flyten de ønsket. Dessverre gjorde Magne en klassisk førerfeil i "sjikanen" rett før mål, og bremset alt for sent. Vi måtte derfor kjøre litt tilbake igjen for å klare sjikanen, og la nok igjen 5 til 10 verdifulle sekunder der. Duoen var veldig overrakset over å ligge på andre plass i klassen, selv om Frank Tore Larsen som må sees på som en av de sterkeste konkurrentene ble observert stående godt inne i brøyta på SS2.
SS3, den kjente Letmolia etappen, hadde gutta gledet seg stor til. De bestemte seg derfor for kline til fra start, selv med dårlige dekk, for å se om de kunne ta igjen noe av forspranget til Alexander Wiik. Imidlertid ble muligheten for dette ødelagt kun få km inn på etappen. En Volvo Orginal fra kl 17 hadde akkurat blitt løftet inn på veien, og de måtte bråbremse og stoppe helt for å ikke kjøre på denne. Mesteparten av denne etappen ble de liggende i "snøfokken" etter denne volvoen og tapte masse tid på dette. SS4 derimot gikk forholdsvis bra, og gutta kjørte inn til sin første etappe-klasse seier.
På vei inn mot service fikk de en gledelig nyhet fra service gutta. Gundersen hadde endelig klart å få av de gamle hjulene, slik at to splitter nye dekk stod klare på service. Magne og Roar gledet seg stort til å for første gang starte på nye dekk, men gleden var kortvarig. Allerede på vei ut fra bensinfylling merket de at noe var galt. Bilen dro til høyre, men de håpet i det lengste at det bare var feil lufttrykk i et av dekkene. Dessverre ble det bare verre og verre, og når det stoppet på transporten viste det seg at et av de nye dekkene hadde punktert. Et raskt dekkskift ble foretatt og de rakk starten av etappen, men kombinasjonen av ett nytt dekk med alt for høyt lufttrykk og et utslitt dekk foran gjorde at bilen ikke akkurat oppførte seg stabilt.
På SS5 passerte de Wiik som ledet klassen, men som hadde kjørt av veien. De skjønte da at de faktisk ledet klassen, men at det også kunne bli vanskelig å forsvare ledelsen. SS6 gikk omtrent som SS5. Bilen var fortsatt ustabil, og tiden ble ikke som ønsket. Det ble derfor avtalt med Gundersen at det punkterte dekket skulle byttes på service. Dessverre klarte ikke Gundersen dette på de tilmålte 20 minuttene, så Magen og Roar måtte fortsette med ett nytt og et utslitt dekk. Men denne gangen hadde de i alle fall tid til å justere lufttrykket. På ss7 holdt de på å dra skikkelig av veien da en publikummer nesten stod ute i veien og febrilsk viftet hastigheten ned. Hvorfor denne febrilske viftingen vites ikke, for det var ingen biler eller andre hindringer i veien. Dette medførte også at den ellers så stabile kartleseren falt ordentlig ut av notene, og store deler av SS7 ble derfor kjørt kun ut fra hva føreren så. På en såpass krevende etappe er det klart at dette fører til at man taper masse tid. Heldigvis holdt det til seier.
For å oppsummere så hadde FF Motorsport en fantastisk helg i Sigdal. Til tross for utfordringer før og under rallyet ble det faktisk klasseseier til begge bilene i Teamet. Og Fagerli / Sundsten kjørte inn til sin aller første klasseseier . Vi vil takke arrangørene, funksjonærer og en stor takk til service gutta som stod på i over 30 minusgrader for at vi skulle få ha det morro i skogen. Retter også en stor takk til Jahr Bilservice og Meca Eggedal som lot oss låne verksted natt til lørdag. Sigdalsrally er et fantastisk rally, og vi lover å komme tilbake neste år.
Kilde: Pressemelding