Men marerittet startet fredag kveld, der kartleser Simen Næss Hagen falt på isen og slo bakhodet. De skjønte raskt at det dreide seg om en hjernerystelse, men hadde det vært en kraftig hjernerystelse, ville duoen valgt å bryte rallyet før de i det hele tatt hadde kommet i gang.

– Jeg husker at jeg datt på isen, slo bakhodet og ble liggende ett minutt. Utover kvelden ble jeg mer og mer groggy, og det spøkte for lørdagen. Jeg ble vekt flere ganger på natta ettersom det kunne vært en kraftig hjernerystelse. I såfall hadde vi ikke kjørt på lørdagen, sier Simen Næss Hagen, som er glad for at rallykamerat og førstefører Aleksander Wiik tok ansvar etter fallet.

Simen ønsket likevel å kjøre, selv om det ikke hadde vært forsvarlig med tanke på hodeskaden. Aleksander Wiik hadde nektet å starte Almeraen dersom formen var uendret.

– Det hadde vært uforsvarlig om formen til Simen hadde vært like ille lørdag morgen. Jeg hadde ikke villet kjøre, men heldigvis følte han seg litt bedre dagen etter. Vi valgte å prøve to etapper på rolig vis, for å se an formen og notelesinga, sier Wiik.

Den unge duoen åpnet likevel akseptabelt på den første etappen like ved Eggedal. Til tross for at de rakk kun én gjennomkjøring i forkant av SS1, stemte notene meget bra uten noen form for korrigering, og Wiik fant godflyten umiddelbart. Likevel tapte de nesten 20 sekunder til den største konkurrenten Frank Tore Larsen, som kjører tilsvarende bil.

– Jeg merket tidlig på etappen at bilen var god å kjøre, sammenliknet med Romjulsrally. Jeg tapte likevel litt for mye tid i forhold til Frank Tore, sier Aleksander Wiik, og legger til:

– Denne gangen gikk bilen dit jeg ville ha den, og ikke alle andre steder slik den gjorde på Elverum. Det var en god trygghet å ha.

Wiik hadde likevel kartleserens skade i bakhodet da han slapp clutchen på SS1.

– Jeg måtte jo ta høyde for at notelesinga ikke ville gå bra. At det var litt kluss, gjorde ingenting. Simen leste etter forholdene bra, og notene var fine til tross for at vi kun rakk én gjennomkjøring, fortsetter Wiik.

Næss Hagen merket selv at formen ikke var på langt nær så optimal som den burde vært, men at det var forsvarlig nok til å kunne kjøre videre.

– Det var vanskelig å ha riktig fokus med tanke på at jeg var svimmel og hadde hodepine. Men det var verre dagen før. Da jeg først fikk tatt på meg hjelmen og lest notene, gikk det overraskende bra. Likevel var det ikke lett å lese da verden vibrerte rundt øynene. Begynte jo å lese på samme linje to ganger i blant, samt andre småfeil, men Aleksander kjørte likevel godt, sier kartleseren.

Gutta holdt flyten på SS2 og holdt farten oppe på den meget krevende Letmolia-etappen som var SS3. Etter fire etapper ledet unggutta med ett minutt og 16 sekunder – mye grunnet en avkjøring og brutt makstid på Larsen. Dermed lå alt til rette for at Wiik og Hagen kunne spasere inn til etappeseier.

– At Frank Tore brøt, er veldig synd. På det tidspunktet var det jo flaks for oss med tanke på norgescupen og NMK Rallycupen, selv om vi skulle klart å gi han god fight da han slo oss såpass mye på den første etappen, sier duoen.

Letmolia-etappen ble likevel krevende for både fører og kartleser. En kombinasjon av mange krøn og hopp, raske partier og knotete partier ble uansett løst på en god måte hos både Aleksander og Simen.

– Jeg måtte ta forbehold om at Simen kunne lese feil eller dette ut av notene. Dette var vi begge klare på. Vi hadde likevel bra flyt og slutten på etappen var helt verst. Mye hopp og sprett, og vi kjørte relativt fort der. Det skilte også få sekunder mellom oss og Frank Tore før han kasta inn håndkledet. Jeg tror jeg vet sånn cirka hvor vi tjener på han og hvor han tjener på oss. Det er det som gjør konkurransen spennende, sier Wiik.

Etter fire etapper og to servicer så ting lysere ut. Gutta ledet med langt over ett minutt i klassen, men løpet var likevel bare halvkjørt. Etter at slutten på SS2 hadde mye oppstikkende asfalt gjennom isunderlaget, slet det på dekkene til Wiiks Nissan Almera GTI. Spesielt framdekkene hadde fått kjørt seg, mens bakdekkene hadde relativt mange pigger igjen.

– Vi valgte å bytte fram- og bakhjulene. Det viste seg å ikke være noe sjakktrekk, sier Aleksander Wiik.

De slitte framdekkene gjorde på ingen måte godt inntrykk som bakdekk. Få pigger førte til at bilen sladdet mer enn noen sinne. Det fikk gutta svi for på SS5.

– Ned en bakke fikk jeg plutselig kontrasladd på bilen. Jeg klarte ikke rette den opp før vi fikk bilen litt ute i brøytekanten. Vi sto ikke så langt utenfor veien, men nok til at vi ikke kom oss opp igjen. Kjipt, rett og slett, sier Wiik.

Bilen sto ikke lengre ut enn at firehjulstrekk, bakhjulstrekk eller sperre foran ville reddet dem fra bruttlisten. LIkevel var det såpass mye snø som hindret bilen i at de ikke rakk å dytte den opp igjen før makstiden var brutt. Behjelpelige tilskuere prøvde å få gutta opp på veien, men det var forgjeves.

Wiik tror at den store ledelsen førte til roligere kjøring, og at det ikke nødvendigvis er en positiv ting i rally.

– Jeg visste på forhånd at vi ledet mye, så jeg ville sikre klasseseieren. Nå fikk vi bevist når man tar det pent, så er det ingenting som skal til før det bærer av veien. På en annen side var løpet bare halvkjørt, så en slik avkjøring kunne fort ha skjedd på de andre etappene. Likevel er det veldig ergelig, men vi skrotet i alle fall ikke bilen, legger Wiik til med et smil.

Kartleser Simen Næss Hagen følte seg bedre utover dagen, og følte han fant flyten på SS5.

– Det var en enkel etappe å lese, og jeg klarte å konsentrere meg mer. Jeg var ikke så svimmel lengre, men jeg merket på bilen at rumpa kom fort. Kjedelig at vi måtte bryte når jeg begynte å finne formen igjen samtidig som vi hadde soleklar klasseledelse, sier Næss Hagen.

Neste løp for den unge ekvipasjen, blir Mountain Rally på Gol. Det er et løp Aleksander Wiik gleder seg veldig til.

– Der skal jeg gjøre mitt beste for å komme til mål. Skal ladde fra start av, men jeg blir vanvittig skuffa dersom jeg ikke fullfører denne gangen heller. Uansett er det moro at det er to Nissan Almera-biler som dominerer i klasse 11. Både jeg og Frank Tore Larsen har skilt oss ut, men vi har alltid en god fight mellom oss. Vi har også lik forutsetning med tanke på bilene, og det er moro at vi som oftest klarer å kjøre fra Volvoene. Kommer litt an på etappen, sier Wiik.

Målet for Aleksander Wiik og Simen Næss Hagen denne sesongen er seier i NMK junior Rallycup og hevde seg i toppen i Nasjonal klasse 11.