Vi har fortsatt tanker og drømmer ...

Når telefonen ringer - "er det Elise?". Når det dukker opp en bortgjemt joggesko eller en skitten t-skjorte i et skap eller en en bortgjemt krok -"Å, du altså Elise. Dette lovte du å rydde bort". Men hun ringer aldri og hun rydder aldri og det går opp for oss, gang etter gang, at hun aldri kommer tilbake. Det som har hjulpet oss hvert minutt, hver time, dag og uke etter uke er menneskene rundt oss. Familie og venner som har støttet oss hele tiden og ikke minst, det miljøet Elise var så glad i. Motorsport. Det som hun syntes var så tøft, hvor det var høy fart, spenning, olje og bensinlukt. Det var i dette miljøet hun døde ... Mange ganger skulle vi ønske at hun i stedet hadde vært oppslukt av glansbilder og blomsterbinding hjemme ved kjøkkenbordet, men det vet vi alle ikke var Elise. Hun ville ut til gutta.
Når vi nå ser hvordan miljøet har støttet oss vil vi gjerne få lov til å si takk. Takk for den fantastiske oppslutningen omkring minnefondet. Vi er i ferd med å lage en plan for hva midlene skal brukes til og kommer tilbake med mer informasjon om dette senere. Takk veldig også for medfølelsen, for Elises navn på bilene og for at hun får lov til å være med i miljøet videre. Vi håper, tror og gleder oss til å følge med Elise i rallysporten videre framover sammen med alle dere som lever og ånder for det samme som Elise.
Tusen takk!
 
Søster Andrea, pappa Ståle, mamma Majken og Atle