Petter Rolfsen NMK Modum og Sigdal og Knut Harald Henriksen NMK Drammen, endte på 2. plass i sin NM-klasse etter en uheldig start på SS1.

Numedalsrally gikk av stabelen på lørdag og var årets 3. NM-runde i rally. Vi stilte godt forberedt, og hadde kjørt et par tester før løpet for å forsøke finne et bedre oppsett på bilen. Det hadde vi klart, og vi hadde forhåpninger om en ny topplassering i helgens løp.

En liten strek i regningen var det at Petter torsdag før løpet fikk kjenning på feber og forkjølelse. Dette la en demper på forrige NM-runde, og det ville være synd om så skulle skje denne helgen også. Formen var ikke på topp lørdag morgen, men vi startet i et høyt tempo på SS1, og bilen kjentes meget bra. Vi satset nesten i overkant i starten og det ble et par brede sladder i noen av de første svingene. Det var 3 sjikaner på etappen for å få ned farten, og inn mot den første av disse kom vi ut av sporene, og da vi skulle bremse skjedde det absolutt ingenting. Vi hadde kurs rett mot en halmball, og jeg måtte legge bilen inn i brøytekanten for å få bremset ned noe. Vi gikk da sidelengs inn mot halmballen og traff den ganske hardt med siden til. Bilen stoppet også, og i tillegg sto vi oppe på en brøytekant da ferden stoppet. Jeg fikk startet bilen igjen og forsøkte å kjøre fremover, men det var ingen fremdrift og jeg var sikke på at vi måtte ha hjelp for å komme løs. Så la jeg rattet helt over til siden og forsøkte å rygge meg ut. Det fungerte, og vi fikk til slutt lirket oss i gang forbi halmballen. Selvfølgelig var mye tid tapt allerede etter ca 2 km av første SS, da det gikk 10-15 sekunder bare på selve hendelsen. I tillegg måtte komme inn igjen i rytmen igjen, så dette var ingen god start. Vi tok i bra mot slutten igjen, og vi fryktet at vi hadde tapt mer enn det vi gjorde. Vi var ca. 15 sekunder etter Økseter som var raskest i vår NM-klasse, så vi ville vært svært nære uten denne avkjøringen. Dette var likevel en førerfeil som kom pga. litt overtenning, og slikt som kan skje når man forsøker å finne makstempoet.

En 12. plass etter SS1 var overhodet ikke det vi hadde tenkt oss, og opphentingen måtte starte allerede på SS2. Her fikk vi en bra flyt, men mot slutten av etappen ble jeg veldig varm, og vinduene dugget skikkelig. Tårene begynte å renne og formen var ikke bra. Det var faktisk så ille at jeg på vei ned fra Smådøla vurderte om vi kunne fortsette. Men vi var kun ca. 7 sekunder etter Økseter på 2,5 mil fartsetappe og vi måtte fortsette. Vi klatret mange plasseringer på listen, da resten av feltet var noe lenger bak på denne etappen. Aller raskest var Patrik Johansson fra Sverige, men han teller ikke med i NM. Vi var allerede oppe på en 4. plass i vår klasse etter denne sterke tiden.

Vi satte også en god tid på SS3, men tapte litt både til Peder og Patrik Johansson på denne etappen. Også Vidar Furuseth, som lå på 3. plass slo oss på denne. Vi var inne i et par brøytekanter i starten av etappen, og dette gjorde nok sitt til at vi ”safet” litt mye nedover bakkene mot slutten av fartsprøven.

Inn til første service lå vi altså på 4. plass i vår klasse, 20 sekunder bak 3. plassen og 27 sekunder bak Økseter, som var raskest av de norske i vår klasse. Vi gjorde om litt på oppsettet på bilen, samt byttet til en annen type dekk. Jeg fikk også tatt et par Paracet og håpet at dette ville hjelpe noe.

Etter service skulle vi ut på 3 fartsprøver til, Vergjedalen, Lesteberg og etappen som også gikk som SS1. Vi satte en god tid på SS4, 5.5 sekunder bak Økseter og bare noen tideler bak Johansson. Vi knep hele 6,5 sekunder til Furuseth og hadde siktet innstilt på å ta igjen forspranget på de siste etappene.

SS5, Lesteberg var første sjanse til å ta inn ytterligere på de foran oss. Vi satset ennå litt mer nå, og visste at vi hadde en god tid på gang. Bilen fungerte perfekt og vi kunne ta i skikkelig. Vi fikk beskjed på TK ut av etappen at tiden var meget bra, og dette skulle vise seg å være den raskeste tiden i vår klasse. Ikke bare det, vi var også raskeste 2WD uansett klasse, og slo også mange 4WD-biler. Det ble en 25. tid totalt på etappen. Vi tok nye 5 sekunder på Furuseth, og nærmet oss stadig pallen.

Vi fortsatte i et høyt tempo på SS6, som altså var den samme som SS1. Vi ble kun slått av Patrik Johansson og var altså beste norske 2WD på denne fartsprøven. Dette viste også at tiden på SS1 ville vært veldig mye bedre uten uhellet, men sånn er det….

Inn til siste service, og vi hadde kun 7 sekunder opp til Furuseth og 3. plassen. Det var over 30 sekunder opp til Økseter, så det var helt umulig å klare, dersom ingenting uforutsett skulle skje.

SS7 gikk også meget bra, vi tok hele forspranget til Furuseth, og tok også inn hele 10 sekunder på Økseter. Vi var kun 1,5 sekunder bak Johansson og altså igjen beste norske 2WD.

Så startet vi på SS8 med to mål for øyet. Å beholde 2. plassen i vår NM-klasse, samt å ha det sinnsykt gøy på Norges mest kjente fartsetappe. Vi klarte begge deler, med god margin J

Igjen kjørte vi inn til 2. tid, kun slått av Johansson! På de 4 siste etappene tok vi altså en klasseseier, og var beste norske på de 3 resterende, en meget sterk avslutning av løpet.

Dette gjorde at vi endte på en 2. plass i vår NM-klasse, og fikk med oss en ny 3. plass i Ford Flexifuel Cup.

Igjen gjorde Knut Harald en kanonjobb i kartleserstolen, og notene våre er nå blitt meget bra!

Vi styrket vår 2. plass i NM-sammendraget, og vi ligger på en 3. plass i Ford Flexifuel Cup.


Kilde : Pressemelding