Jeg var veldig spent foran årets Mountain Rally, på hvordan den nye bilen fungerte og om de justeringene jeg hadde gjort etter Romjulsrally hadde gitt meg den ønskede forbedringen av kjøreegenskapene.
Henning Solberg stilte som gjestesjåfør i klassen for 2WD biler under årets Mountain Rally, og Henning er jo en av verdens raskeste sjåfører. Så det å kunne måle krefter med han i like biler var noe jeg så på som en spennende og stor utfordring.
Under Romjulsrally slet jeg med at jeg ikke fikk kreftene ned i bakken, så vi har brukt tiden foran Mountain Rally til å justere og byttet deler på støtdemperene, for å få mer ”traction”. Jeg har jo kjørt en del tester og jeg følte jeg fant et bra oppsett på bilen, men det virkelige svaret får man jo først i løp.
Jeg og Tom Andre bestemte oss for å starte friskt og vant SS1 med to sekunders marging til Jo Inge Bakken og 5.6 sekunders margin til VM fører Henning Solberg, og vi satte en sterk 11.tid totalt, med flere firhjulsdrevne turbobiler bak oss på resultatlisten enn foran oss. Så åpningen var absolutt godkjent.
Så kom den krevende SS2, som var meget glatt med mye knot i starten, for så å gå over til en rask avslutning. Vi slet litt på knotet, det var veldig glatt og vi hadde noen tilbud. Men jeg så på sporene fra Peder og Jo Inge, og de hadde hatt tilbudene sine dem også. Når vi kom ut på det raske partiet gikk det veldig bra, og vi hadde en fin flyt. Vi vant også denne prøven.
På SS3 bestemte jeg meg for å roe ned litt på tempoet og i mål fikk jeg beskjed om at jeg, Henning, Peder og Jo Inge hadde kjørt på tider som var relativt like. Men tidene fra SS3 viste seg å være totalt feil, så vi startet på SS4 i den tro at vi var fire biler som lå innenfor en 10 sekunders margin. Men egentlig hadde jeg 18.2 sekunders ledelse på Henning Solberg og snaue halvminuttet på Peder Økseter og Jo Inge Bakken. SS4 er en etappe hvor man enten kan vinne veldig mye eller tape veldig mye, så det var viktig å holde et bra tempo på den etappen. Det gikk utrolig bra og uten noen form for dramatikk, helt til vi kom på et meget raskt parti midt på prøven. Etter det raske partiet kom det noen krappere svinger i nedoverbakke, jeg kom for fort inn i en høyre-venstre kombinasjon. Og prøvde å bruke brøytekanten for å komme igjennom svingen, dessverre så var det en traktor som hadde laget hull i brøytekanten, så vi ble slengt over til andre siden av veien og bilen la seg på taket. Under rullingen var det et par ruter som ble knust og bilen ble fylt med snø, jeg satt bom fast og når jeg løsnet selene flyttet jeg meg ikke en millimeter. Men Tom Andre kom seg ut og fikk gravd/dratt meg ut av bilen også. Det eneste han så av meg inne i bilen var en arm som stakk ut av snøen. Det var også en del tilskuere der vi rullet, som hjalp til med å få bilen over på hjulene igjen. Bilen er nå ferdig demontert og skal sendes til oppretting, det var mye snø der vi rullet, så det er kun plateskader.
Tross avkjøringen, har jeg fått svar på en del viktige spørsmål denne helgen. De forberedelsene jeg har gjort så langt i vinter har vært riktige, bilen fungerer og jeg hadde faktisk en bra ledelse på Henning Solberg og de andre i klassen. Men det å komme til mål er en viktig del av gamet, for det deles ikke ut poeng på skogen.
Nå fremover blir det retting av bil, testing og forhåpentligvis blir alt klart til Rally Hadeland om 14 dager. Utenom bilkjøringen blir det fortsatt trening til Birkebeinerrennet den 15.Mars, hvor både jeg og kartleseren stiller.
Kilde : Pressemelding