Mange i rallymiljøet ser rødt når Martin Schanche omtales som rallyfører i media. Det blir omtrent som om journalistene ikke skulle klare å se forskjell på en sleggekaster og en 400-metersløper i friidrett. Puritanerne blant oss ønsker ikke begrepsforvirring og insisterer på at bladsmørere og andre mediafolk skal kunne lære seg (og huske) at Martin er rallycrossfører, ikke rallyfører. Men helt uten sannhetsgehalt er det faktisk ikke å kalle Martin for rallyfører. Han har nemlig kjørt rally, riktignok for veldig lenge sida og knapt med slike resultater at han vil bli huska for det.

Statistikkene (høyst uoffisielle) viser at Martin Schanche har deltatt i fire og et halvt rally. Det første var Arctic Rally i Nord-Finland i 1979, der han hadde med seg omfangsrike og sterkt skjeggprydede Sverre Amundsen som kartleser. Amundsen svor for øvrig etterpå at han aldri mer skulle sette seg inn i en rallybil, for Mr. Rallycross hadde visstnok styrt BDA-Escorten de kjørte mer utafor veien enn på den. Men til mål kom de, etter diverse strabaser med snøskuffing og billøfting. Det ble visst en 3.plass i klassen, men om totalplassering sier rapportene lite. Martin husker ikke sjøl, men han husker premien han fikk. Løpsledelsen mente nemlig at Martin egna seg bedre på ski enn i rallybil og ga ham et par langrennski med lengde 2.35!

Martin kjørte og fullførte også et annet rally i Finland, nemlig Hanki Rally, men om dette vites svært lite.

I 1980 deltok Martin og kartleser Bjørn Lie i Svenska Rally, som det året hadde jubileum og hadde lagt starten til Solvalla Travbane i Stockholm. Første dagen i løpet var perfekt for Mr. Rallycross, for den inneholdt kun spesialprøver av typen travbaner, rallycrossbaner og bakkeløpsløyper. Dette fiksa Martin bra og lå på en total 18.plass eller noe sånt ved første nattopphold i Karlstad.

Dagen etter gikk det ikke fullt så bra. Med innlånte noter fra Bjørn Waldegård satte han og Bjørn Lie av gårde på de første etappene med friskt mot. Litt for friskt viste det seg. På dagens tredje etappe ble det taking, fullt på femte gir (Escorten hadde bare fem gir!). Etter å ha sklidd som en bob opp-ned i flere hundre meter og strødd personlige eiendeler, tidsbøker og noter over store områder av svensk natur var det bare å kaste inn håndkleet.

To år senere var Martin påmeldt som kartleser for Ole Edvin Granberg i RAC Rally. Hvordan det egentlig skjedde at Martin likevel havna bak rattet i bilen er vanskelig å si, men Granberg ble litt nervøs over forholdene i de engelske skoger og ba Martin ta over som sjåfør (dette var tillatt i internasjonale løp om begge hadde førerlisens). Av en eller annen uforståelig grunn mente Granberg at det var tryggere å sitte på med Martin enn å kjøre sjøl…

Forholdsvis udramatisk måtte ekvipasjen Schanche/Granberg bryte RAC på SS6 med høl i topp-pakningen.

Så gikk det ytterligere et par år før vi kommer fram til Martin Schanches siste og ”halve” rallystart.

I januar 1985 var det klart for NMK`s Vinterrally med start og mål i Kongsberg. Påmeldt var Mr. Rallycross i en BDA-Escort med undertegnede som kartleser. Av alle feiltrinn jeg har begått i mitt liv regner jeg dette relativt høyt på skalaen.

Men det skulle bli enda verre enn jeg hadde fryktet på forhånd. Løpsbilen – med nyoverhalt motor – skulle kjøres på veien til Kongsberg for å få noen kilometer på motoren før løpsstart. Så gikk det ikke bedre enn at BDA`en havarerte. Dermed var gode råd dyre. Arrangøren av rallyet hadde benytte Martin Schanches navn mer enn flittig i forhåndsannonseringen. Nå så det ut til at publikum skulle bli snytt for opplevelsen å se Mr. Rallycross i løypa.

Det var da jeg kom med den lysende (!?) idèen at vi kunne kjøre såkalt 00-bil (K-bil) med Ford Motor Norges Sierra XR4i, som Martin disponerte som privatbil. Selv om vi ikke deltok i rallyet ville publikum i det minste få se Martin, var tanken bak dette forslaget. Ikke smart forslag, veldig lite smart…

Men slik ble det. Med Ford Sierra XR4i på GoodYear vinterdekk dimensjon 195/60-15 gikk ferden fra Kongsberg og ut i naturen – bokstavelig talt.

Den godeste Martin tok ikke veldig mye hensyn til at bilen i høyeste grad var en standard gatebil med dekk som absolutt ikke egna seg for rallykjøring. Han skulle gasse uansett, og resultatet ble flere turer ut i geografien. Hvor mange husker jeg ikke, men jeg husker hvor svett jeg blei av all spainga og jeg husker også at det etterhvert demret for meg at det var all grunn til å være bekymra over det endelige utfallet av denne kjøringa.

Men tilslutt fikk Martin nok sjøl, og det skjedde etter en avkjøring der vi havna midt blant kanonene i Gruppe A. Første bil på veien var Valter Jensen, og jeg husker enda det desperate ansiktsuttrykket til herr Schanche da han hørte låta fra Valters bil og så lyskjeglen komme over tretoppene. Vi hadde nemlig stadig Sierra`en parkert i diket og spadde som villmenn. Valter passerte og tok med seg venstre sidespeil på Sierra`en. Like etter fikk vi bilen på veien ved hjelp av to stykk Knipetak montert på bakhjulene, men da var Rolf Ingar Schou på vei i sin Ford Escort.

Med lyset fra flere tusenmetere i nakken begynte Martin å kjøre for å finne et sted der vi kunne slippe Rolf Ingar forbi. Aldri har jeg vært med på villere ferd. Sierra`en hoppa bortover veien som en gravid kanin (prøv å kjøre fort med Knipetak påmontert drivhjula på en bakhjulstrekker og du skjønner hva jeg mener).

Etter en kort stund løsna et av Knipetakene og forsvant som et prosjektil rett i grillen på Rolf Ingars Escort. Tipper han blei overraska!

Endelig kom vi til et veidele der det var plass til å slippe Rolf Ingar forbi. Men da hadde også Mr. Rallycross fått nok av rallykjøring for denne gang. Han hang over rattet og pusta som en skadeskutt elg og bestemte seg for å avslutte karrieren som sjåfør på 00-bil.

Helt irrelevant er det altså ikke å omtale Martin Schanche som rallyfører. Neste gang skal jeg skrive om rallykongen Tommy Rustad. Og etter det kanskje om den rett nok ganske korte, men til gjengjeld lysende rallysjåførkarrieren til undertegnede. Vi er alle rallyførere i medias øyne…