Akkurat som ellers i samfunnet må det være lov til å forvente en viss grad av "rettssikkerhet" og rettferdighet når saker rapporteres og eventuelt pådømmes i bilsporten. Det er all grunn til å tro at bilsportens ansvarlige myndigheter tar denne oppgaven alvorlig, men det er likevel et par tilfeller i vinter der det synes som om saker behandles noe forskjellig.

NBF`s Domsutvalg får i hvert fall en hektisk vår med et større antall saker til behandling i løpet av noen uker. Et par av vinterens siste rallies får etterspill ved at juryene har innstilt på såkalt "ytterligere forføyning" mot flere utøvere. I Numedalsrally gjaldt det brudd på parc fermè-bestemmelsene. To profilerte utøvere, Kristian Kolberg og Stian Engh, står i fare for å miste lisensen i tre måneder fordi de ikke kjørte i parc fermè etter å ha passert mållinjen. Juryen i Numedalsrally har også innrapportert en utøver i Volvo Original-klassen, som kjørte bilen i parc fermè, men litt senere "brøt seg ut" mot funksjonærenes anvisninger. Sistnevnte sak høres umiddelbart ut som en grovere forseelse, men juryen har faktisk innstilt på samme straffenivå, tre måneders suspensjon.

Uansett er det alvorlig nok for Kristian Kolberg og Stian Engh at de kan miste lisensen i tre måneder. I praksis kan det bety at neste NM-rally, Aurskog Høland 1. juni, kjøres uten deres deltakelse.

Jeg skal ikke gi meg inn på å forhåndsprosedere, men det virker som om storparten av rallymiljøet er forbauset over juryens strenge innstilling overfor Kolberg og Engh. Noen har til og med brukt ordet overreaksjon. Det er ingen tvil om at det er obligatorisk å kjøre bilen i parc fermè etter målgang i et rally. Dette står klart og tydelig i bilsportsreglementet (paragraf 413). Men er det virkelig en så grov forseelse at det fortjener lisensinndragning? Hadde det ikke holdt med en bot?

Så var det dette med rettferdighet da. For hvordan kan det ha seg at praksis er så enormt forskjellig fra løp til løp? På den offisielle resultatlista etter Rally Hadeland tidligere i vinter står polske Tomasz Kuchar oppført med 18.plass totalt og 5.plass i klasse A8. Han har også fått NM-poeng i Gruppe A for femteplassen. Dette til tross for at bilen hans aldri ble kjørt til parc fermè etter målgang. En halv time etterpå sto nemlig Corolla`en utenfor hotellet der han bodde, mens en TV-medarbeider plukket ut inboardkameraet som satt i bilen. Verken løpsledelse eller jury i Rally Hadeland oppfattet at bilen aldri kom til parc fermè, og Kuchar fikk beholde både plassering og NM-poeng!

Dette dreier seg selvsagt om to forskjellige løp og to forskjellige juryer, men jeg mener det setter juryens strenge innstilling fra Numedalsrally i et visst perspektiv.

To saker som omhandler det vi kan kalle usportslig opptreden, er også blitt jurybehandlet under vintersesongen og med ganske forskjellig utfall. Per Inge Eikåsen må innen kort tid møte i domsutvalget for sitt raseriutbrudd og angrep på Jørn Grindens bil med spade, samt påkjørsel av en annen konkurrent under Rally Elverum. Saken er blitt behørig omtalt i media, og synes å være av en så alvorlig art at NBF`s domsutvalg vil kunne komme til å idømme Eikåsen en av de strengeste disiplinærstraffer i norsk bilsports historie.

Men det er ikke alle saker som ender hos NBF. Under "Mountain Rally" fikk løpsledelsen innrapportert et tilfelle der en utøver skulle ha gått til fysisk angrep på en konkurrent. Det endte rett og slett med en slåsskamp på tørre never der funksjonærer måtte gå i mellom. Etter avhør av impliserte parter og vitner valgte juryen la være å reagere. Saken ble altså ikke innrapportert til NBF for ytterligere forføyning. Velinformerte kilder i miljøet rapporterer nå at dette var en juryavgjørelse som ble møtt med hoderysting blant funksjonærer i "Mountain Rally".

Det kan jo være interessant å merke seg at juryen i "Mountain Rally" og Numedalsrally var nesten identisk. To av jurymedlemmene fungerte i begge løpene. Slåsskampen på Gol har foreløpig endt uten noen form for reaksjon, mens Kristian Kolberg og Stian Engh altså må kjempe for å beholde lisensen etter sine forseelser mot parc fermè-bestemmelsene i Numedal.

Det er bare å krysse fingrene og håpe og tro at fornuften og rettferdigheten seirer til slutt