Norske rallyarrangører må tåle å få mye pepper om dagen. Ting som går igjen er startkontingenter og arrangementer som trekker i langdrag. Poenget er at arrangørene må begynne å høre på kundene sine. Det er ikke holdbart å la biler stå mer enn fire timer i parc ferme, som på Bjørkelangen. Krever en arrangør fire laken i startavgift, så må også produktet stå i forhold.

Personlig er jeg ikke av de som skriker høyest om startavgiftene, fordi jeg vet at det er forbanna dyrt å arrangere rally, og en arrangørklubb bør kunne sitte igjen med noen kroner etter å ha lagt ned hundrevis av timer på frivillig basis. Jeg gidder heller ikke høre på argumentene om mye billigere løp i Sverige. De som ønsker å kjøre bensinstasjonsrally kan ta turen til ”søta bror”. De lokale løpene i Sverige passer stort sett inn i den kategorien.

Likevel må norske arrangører skjerpe seg. Flesbergrally kjørte NM for to år siden og lot deltakerne stå 36 minutter på en service der det ikke var anledning til å kjøpe seg verken vått eller tørt, og der det heller ikke var et toalett i mils omkrets. Rally Finnskog i vinter lot servicemannskapene farte rundt til fem forskjellige serviceplasser rundt om i skauen. Ikke uventet ble dette bemerket av FIA-kontrollanten Claude Maccario i hans rapport. Et relativt dårlig utgangspunkt for en arrangør som ikke bare har ambisjoner om høyere EM-status, men som også tror at det er mulig å arrangere VM-løp på Kongsvinger. Sannsynligvis tror de på julenissen også…

Det finnes imidlertid lyspunkter. Rally Trøndelag er et eksempel på dette. Trønderne startet allerede i fjor med en total omstrukturering av sitt løp. I år har de gått enda lengre – med mulighet til 2 gjennomkjøringer av alle etapper for deltakerne før løpet, start og mål i Stjørdal sentrum, èn fast serviceplass for hele rallyet og en lett tilgjengelig publikumsetappe, som kjøres to ganger.

Det paradoksale er at Rally Trøndelag har minst midler å rutte med. Deltakerrekorden er 89 startende biler (fra begynnelsen av 90-tallet). De siste årene har deltakerantallet ligget rundt 70 biler pluss-minus.

I år har trønderne endelig fått lønn for strevet. Takket være en målrettet markedsføring med annonser rettet direkte mot de aktive, rimeligere startavgift for nasjonale klasser og ikke minst en generell evne til å høre på hva kundene(de aktive) ønsker, kan det faktisk bli ny deltakerrekord. Da påmeldingsfristen gikk ut en uke før løpet sto det 102 navn på startlista.

Trøndernes suksess viser at det er mulig å tenke nytt og at en viss ydmykhet i forholdet til kundene og deres ønsker, faktisk kan lønne seg. Jeg tror at det er nettopp det som er det største problemet hos de fleste norske arrangørklubber, den velkjente ”dette har vi holdt på med i en årrekke så dette kan vi”-holdningen. Eller ”kom ikke her og fortell oss hvordan vi skal arrangere løp”-holdningen.

Tilbake til Rally Finnskog, det største og viktigste norske rallyarrangementet i løpet av sesongen. Til tross for at det internasjonalt (både i VM og EM) jobbes for at løpene skal få såkalt ”kløverformat” og med færrest mulig servicepunkter, klarte ikke KNA Kongsvinger å se mulige løsninger. Da undertegnede fikk et dårlig kart via fax tok det meg 30 sekunder å eliminere en av de to serviceplassene på fredagskvelden. Da jeg presenterte denne løsningen for en av personene i løpsledelsen, var reaksjonen stor forbauselse.

Problemet er at det tenkes altfor tradisjonelt. Slik har vi gjort det i alle år, og da er det sikkert helt greit nå også, tenker arrangørene. De ser rett og slett ikke skogen for bare trær.

Det holdet selvsagt ikke et sekund. Spesielt ikke om man arrangerer et løp med høy status.

Det sitter folk i dette landet som tror at de vil være kapable til å arrangere et VM-løp bare de fikk sjansen. Dette er personer som knapt har beveget seg utafor skogholtet hjemme og som ikke aner hvordan et VM-løp (eller for den sakens skyld et EM-løp med høy koeffesient) foregår. Noen har kanskje sett en etappe eller to i Svenske Rally, men det er også den eneste kjennskapen de har til hvordan et VM-rally blir arrangert. Det er vel det som kalles et godt erfaringsgrunnlag, kan jeg tenke meg…

Leserne får tilgi et noe springende innlegg fra gamle Henry, men det henger faktisk sammen på et vis og. Poenget er at det må starte på nasjonalt plan med en evne til å tenke nytt og kreativt med henblikk på å tilfredstille kundene. Jeg gleder meg med trønderne, som har vist at de har hatt denne evnen, og som derfor også har oppnådd noe. Jeg gleder meg også til å delta i Rally Trøndelag, som med sine tøffe og raske veier er en av mine absolutte favorittløp i sesongen. Og etterpå blir det sikkert en karsk (billedlig talt vel og merke, for hjemmebrent er noe j…a møl)!