Internett er en jævlig bra greie. Der er det nemlig fritt fram til å si hva som helst om hvem som helst. Hva gjorde vi før Internett. Hviska i krokene? Men nå er det enkelt. På nettet kan jeg for eksempel bare kjøre ut en påstand om at Petter Solberg har fotsopp. Eller at Birger Gundersen stjæler sukkertøy i sjappa på hjørnet. Og at Henning Solberg liker å kle seg i gummi og lakk, det er jo noe alle veit. I hvert fall etter at jeg har logga meg inn på en eller annen gjestebok og klikka på send-knappen. Og det artige er jo at ingen behøver noensinne få vite hvem jeg er. Jeg oppgir jo ikke navnet mitt!

Hva pokkern er det som går av rallymiljøet for tida? Hva er det som får disse bitte små menneskene til å sitte foran skjermen og koke i hop mest mulig ubekreftede rykter og usanne påstander om både den ene og den andre. Jeg ser det for meg. En enslig sjel foran dataskjermen i et ellers mørkt rom. Flittig skrivende på noe dritt han vil sende ut til omverdenen. Ferdig med innlegget henger pekefingeren over museknappen. Skal han klikke på ”send”? Etter en ørliten betekning klikker han. Trekker et lettelsens sukk og flirer samtidig innfult. I sitt lille mørke rom føler han seg trygg. Det er jo ingen som veit hvem han er. Kommer aldri til å få greie på det. Men nå er møkka ute så alle kan lese om det. At noen der ute kanskje føler seg tråkka på, gir han blaffen i. Det er jo det som er meningen.

At rallymiljøet inneholdt så mye lavmål hadde jeg ikke trodd. Diskusjoner på nettet den siste tida tyder imidlertid på at noen har det som hobby å piske i opprørt vann. Og nettet gjør det så jævlig enkelt å sette inn et angrep uten å risikere noe som helst selv.

Norsk rallysport har alltid hatt sladrekjerringer og kverulanter, men tidligere visste vi hvem de var. Selv tilhører jeg helt klart sistnevnte kategori, men jeg har faktisk forsøkt å gjøre til et poeng å ikke kverulere for kveruleringens skyld. Dessuten vet folk hvem jeg er. På godt og vondt. Om noen mener jeg er en drittsekk, får de så gjerne mene det. Min gamle far (mangeårig journalist) sa alltid at du blir ikke en god journalist av å ha mange venner.

Dessuten har jeg alltid forsøkt å være konstruktiv. Det nytter ikke bare å peke på problemene om du ikke også har forslag til løsning. Det er mulig jeg er en naiv tosk, men denne ”ideologien” synes å ha gått av moten. Nei, nå skal vi sitte foran dataskjermene våre og forfatte personangrep og usanne påstander. Poenget er å sverte folk som ikke kan ta igjen, fordi de ikke vet hvem angriperen er.

Det er ingen hemmelighet at en enkel sak den siste tida har provosert meg ekstra mye. Jeg gidder ikke å kommentere selve saken, men klarer faktisk ikke å unngå å bli forbanna over alle "synserne" som bruker nettet til å spre møkk og usannheter. Er det virkelig rallyfolk som sitter der ute foran dataskjermene i mørke rom? Jeg trodde faktisk at rallyfolk var skikkelige folk. Nå er jeg ikke sikker...

Tenk om all denne energien, som altså nå brukes på å forfatte innlegg på diverse gjestebøker, kunne blitt benyttet til å gjøre en innsats for å utvikle vår kjære sport. Det er nemlig nok av ting å ta fatt på. De siste par helgene har jeg tilbrakt i Rogaland og Agder. Jeg har benyttet anledningen til å prate med masse folk om å ”utvide” Rally-Norge ved å få løpsarrangementer i andre deler av landet enn sentrale østlandstrøk.

Sprintrallyet i Stavanger kan kanskje bli første skritt på veien mot et topp asfaltrally på Jæren. I Kristiansand og Konsmo sitter det bilsportfolk som kan overtales til å se på mulighetene til å bringe det gamle tradisjonsrike navnet Rally Sørland til heder og verdighet igjen. Men de må selvsagt ha oppmuntring og kanskje også hjelp i form av veiledning og tips.

Jeg hadde også en prat med Erik Aaby her om dagen, en kar som har utrolige geografikunnskaper og kjennskap til mulige rallyveier. Erik kunne fortelle meg noe jeg ikke hadde anelse om, nemlig at det ble arrangert rally i Bergen (og omegn) før rallystoppen. Løpet hadde blant annet fartsprøver på en av de store øyene utenfor Vestlandets hovedstad. Seinere i år arrangeres NM-finalen i bakkeløp i Bergen. Leiter vi godt så finner vi kanskje også en gryende rallyinteresse lurende under de tusen paraplyer? Eneste problemet er at et rally i Bergen måtte ha internasjonal status, de er jo et helt eget folkeferd, bergenserne…

Som nevnt har norske rallyvenner mange muligheter til å gjøre helt andre ting enn å slenge dritt til hverandre på internett. Det blir nemlig bare for negativt, selv for undertegnede, gamle grinebiter.