Jeg traff Petter Solberg her om dagen. En opplagt og mentalt restituert Petter Solberg med antydningen til et nyanlagt lite hallik-skjegg på haka. På vei til Argentina, med alle dårlige opplevelser fra tidligere i år overført til psykologisk resirkulering. Det slo meg i løpet av praten vi hadde at jaggu er han ærlig gutten, og det er vel kanskje litt av den prosessen han må gjennom for å få orden på tenkeboksen før neste løp.

Praten med Petter dreide seg nemlig om hvor mye psykologi betyr i rallysporten. Petter mener rett og slett at det du tenker underveis i et rally i stor grad er med på å bestemme hvordan det skal gå til slutt. Det nytter ikke å tenke på det som har skjedd i foregående løp. Du må hele tida tenke framover og kjøre hver etappe så fort du makter. For det første er det negativt å tenke på feil man har gjort i lignende situasjoner tidligere. Tenker ”taktisk” og sier til deg selv at nå må jeg roe meg ned og holde meg på den posisjonen jeg er nå, fokuserer du feil. Istedenfor å kjøre bil blir du opptatt av å unngå å gjøre feil. Kjøringen blir krampaktig og bundet, og før du veit ordet av det oppnår du ubehagelig nærkontakt med naturen.

Jeg skjønner Petters argumentasjon (selvsagt basert på egne erfaringer, som han relativt smertelig har fått oppleve den siste tiden), men jeg mener også at du lærer av de tabber du gjør. Alt du opplever underveis i et rally utgjør til syvende og sist et erfaringsgrunnlag. Det er ingen garanti for å dra av veien at du har gjort det før, men du kan kanskje unngå å gjøre nøyaktig samme tabbe en gang til.

På et område tror jeg imidlertid Petter tar feil. Han påstår nemlig at det ikke er noe negativt med rivaliseringen mellom ham og Markko Märtin. Det tror jeg ikke på. ”Markko kjører ikke fort nok. Jeg bryr meg ikke om han”, sier Petter. Tøff i trynet, denne unge Solberg, for pinglesjåfør Markko Märtin (som altså ”ikke kjører fort nok”) har faktisk dengt Petter på en del etapper siden de ble teamkompiser hos Subaru. Selvsagt er Markko Märtin en rival for Petter Solberg, og jeg tror Petter har vært opptatt av hva ”rivalen” finner på i løpene. Kanskje i en slik grad at det har gått ut over hans egne prestasjoner.

Derfor er det en stor fordel at Markko Märtin ikke skal kjøre Argentina og kanskje heller ikke Kypros. Det lyder for øvrig rykter om at estlenderens manager har raslet med sabelen overfor Prodrive og truet med søksmål for kontraktsbrudd (fordi han blir satt på sidelinja i Argentina og Kypros). Neppe spesielt lurt eller taktisk gjort, spør du meg, for det er jo vanskelig å forestille seg at et søksmål vil styrke Markko Märtins popularitet hos Subarus teamledelse. Snarere tvert i mot.

Dette er høyst sannsynlig en fordel for Petter Solberg, som i hvert fall i Argentina ikke behøver å bekymre seg om utfordringen fra Markko Märtin overhodet.

I det Petter nå reiser til de store biffenes hjemland, bør han kanskje legge igjen telefonnummeret til hjernekrymperen han har fått hjelp av, på stuebordet til storebror Henning hjemme i Spydeberg. Henning har nemlig også sitt å slite med og kunne utvilsomt ha godt av noen timer samtale og terapi han også.

Det er jo egentlig ganske pussig at brødrene har opplevd å havne i bånn av bølgedalen så og si samtidig. Tidligere har begge flytt på en bølge av medgang, og dermed har også selvtilliten vært på topp. Ikke har de vært kjent for å dra av veien i hytt og pine heller, men siden i fjor sommer har begge sett mer av furulegger, stubber og stein enn en middels tømmerhogger eller orienteringsløper.

Henning er overbevist om at hans ”annus horribilis” må ta slutt før eller siden. Som lillebror Petter har han stadig tro på seg sjøl og sine egenskaper, og det er selvsagt en riktig innstilling. Men kanskje er det verre for Henning enn for Petter. Petter er etablert i VM, og det er liten tvil om at teamledelsen i Subaru stadig står hundre prosent bak ham. Han må bare finne seg sjøl igjen, og det tror jeg han gjør ganske snart.

Henning har derimot ikke mange sjansene. Han har bare tre eller fire VM-løp til på programmet i år. Lykkes han ikke med noe i disse løpene (og med ”lykkes” mener jeg minimum en plassering blant de ti beste), får han kanskje ikke flere sjanser. Og hva skal Henning finne på da? Den hjemlige andedammen er allerede nå for liten for ham. Han er rett og slett for god til å fortsette å kjøre NM i rally som sin hovedoppgave. Henning er ikke mer enn 28 år gammel, og det er selvsagt altfor tidlig for ham å innta en rolle som en slags norsk Mats Jonsson, som fortsetter å kjøre og vinne totalseire på nasjonalt plan, men som ikke kommer videre internasjonalt.

Kan det være en tanke å satse på en helt annen gren? Hva med golf, som de fleste avdanka, gamle sportstjerner ser ut til å kunne ha glede av langt ut i aftensangen? Jeg nevnte for øvrig golf som et alternativ for Petter da vi pratet her om dagen. ”Så langt har jeg ikke synki ennå”, svarte Petter før han suste av gårde i sitt nyeste leketøy, en svartglinsende Porsche 911 GT3. Vilket bekrefter det gamle ordtaket om at ”gutter er og blir gutter, det er bare leketøyene deres som blir dyrere”! Skjønner`u? Jeg tror heller ikke Henning har synki så langt at han er klar for golf for øvrig, bare så det er sagt…