For å vri litt på et gammelt og kanskje ikke voldsomt velkjent ordtak: ”Man kan si hva man vil om Napoleon, men bake kaker kunne han!”. Min variant er som følger: ”Man kan si hva man vil om Erik Aaby, men lage rally kunne (kan) han”. Jeg har brukt de siste dagene til å gå igjennom gamle kart og noter fra det herostratisk berømte og beryktede Rally Norge i 1992. I disse papirene mener jeg at finnes grunnlag for et VM-rally med base på Lillehammer.

La meg rekapitulere en smule. Rally Norge gikk på trynet så det sang en nydelig høstlørdag, nærmere bestemt 3. oktober 1992 . Da Bruno Arntsen og Geir Kirkhorn lå i lyngen oppe på Jotunheimveien med store ryggsmerter etter bråstopp i en diger stein, sprakk tidenes mest ambisiøse norske rallyarrangement.

Deler av arrangørstaben fikk mer eller mindre panikk med to skadete utøvere liggende oppe i høyfjellet. Fordi ingen klarte å ta raske og fornuftige beslutninger, oppsto det en sprekk i løpets startfelt på nær to timer. Den sprekken var det aldri mulig å hente inn igjen, og det endte med avlysning av en rekke fartsetapper og et sterkt amputert arrangement.

Det kunne blitt så utrolig bra. Rally Norge 1992 hadde en totallengde på 1300 km med 20 fartsetapper på til sammen 394 km. Og vilke etapper: Solør-Odal veien, Kynna-etappen kjent fra Snøfresern, Osdalsveien, Imsdalen, Ringebufjellet, Per Gynt-veien, Per Gynt Setervei, Jotunheimveien og Panoramaveien, for å nevne noen. Erik Aabys kongstanke var å skape en unik fartsfest med rallykjøring på de flotteste skogs- og fjellveier man kunne tenke seg. Han lyktes nesten.

Det pussige var at vi i etterkant opplevde at kjente rallyfolk nærmest frydet seg over fiaskoen. De færreste var villige til å gi Erik Aaby kreditt for hans visjon om et rally med internasjonalt sus i Norge. Nei, mange isteden var fulle av skadefryd over Eriks fadese som løpsleder og primus motor.

Dette er nå historie, men når det er sagt vil jeg også påpeke at vi ikke må være historieløse idet vi begynner å fable med tankene om et VM-rally i Norge. Jeg er nemlig av den mening at det slett ikke er umulig å få et VM-løp hit til landet. Jeg er også overbevist om at det eneste aktuelle sted å ha basen for et VM-løp, er på Lillehammer.

Jeg vet at det er folk på Kongsvinger som er redd for at ”Rally Finnskog Norway” ender opp som taperen, men kan vi ta hensyn til det? ”Rally Finnskog” er et supert vinter-rally, ingen tvil om det, men basis for et VM-løp? Sorry, det er bare ikke aktuelt. Ikke så mye på grunn av selve løpet, men først og fremst fordi Kongsvinger by ikke på noen måte har kapasitet til å ta imot VM-sirkuset. Og hvor stor er egentlig interessen for rally i Kongsvinger kommune? På torsdagen før årets løp hadde ordføreren i Kongsvinger invitert diverse bilsportnotabiliteter til middag. Alle stilte opp til middagen, bortsett fra verten sjøl, Kongsvingers ordfører, som av en eller annen grunn ble forhindret fra å delta på den middagen han selv hadde invitert til! Dette tyder ikke akkurat på at rallyet har førsteprioritet i kommunen, selv om det allerede er regionens største sportsarrangementet og bringer vesentlige inntekter til byens næringsliv.

Jeg har isteden tatt fram det gamle Rally Norge-kartet og satt en passer med sentrum i Lillehammer og en radius på ca. 8-10 mil. Innenfor sirkelen som jeg da får på kartet finner jeg to tredjedeler av etappene i Rally Norge 1992!

Poenget med å få enda et vinterrally med i VM-serien er åpenbar. Svenske Rally, som altså er det eneste snørallyet i VM for øyeblikket, er mesterskapets nest dyreste rally. Det er bare Safari Rally i Kenya som er dyrere å gjennomføre for fabrikksteamene. Årsaken er at det må testes enormt mye og helt spesifikt for de forholdene man møter i et snørally. Og når teamene ikke kan fordele kostnadene på mer enn et løp (Svenske Rally), blir det også enormt dyrt.

Helt annerledes vil det stille seg med et løp i Sverige og et i Norge med 3-4 ukers mellomrom. For det første kan testkostnadene fordeles på to løp, og samtidig er det rimelig og raskt å flytte hele sirkuset fra for eksempel Karlstad til Lillehammer. Det er dette som kalles kostnadseffektivt på næringslivsspråk.

Poenget for det internasjonale bilsportforbundet FIA synes også å være at et nytt VM-rally kanskje også helst må kunne tilføre mesterskapet nye elementer, med andre ord noe spesielt eller unikt både når det gjelder format, topografi og geografi.

Og der er vi sannelig tilbake på Lillehammer igjen. Med fartsetapper på de utrolige fjellveiene som ble benyttet i Rally Norge 1992. Det ville overhodet ikke bli noen blåkopi av Svenske Rally, for det å kjøre rally på snaufjellet over knatter og knøs og tusen blåner, blir totalt annerledes enn å kjøre rally i storskogene i Värmland.

Så for meg er Erik Aabys visjon fra ti år tilbake slett ikke et resultat av de utopiske drømmene til en tåkefyrste. Det kan nemlig bli en realitet, selvsagt avhengig av at en million andre brikker eller så faller på plass, men like fullt, det er mulig. Uten drømmer, visjoner og ambisjoner kommer vi garantert ikke noen vei…