Morten Østberg var ikke spesielt imponert etter målgang i Numedalsrally. I løpets aller siste sving kjørte han på ei bikkje som hadde slitt seg løs fra eierne. Morten syntes naturlig nok at det var trist med bikkja, som måtte bøte med livet, men i en innbremsing fra 170 km/t maktet han rett og slett ikke å unngå å kjøre på dyret.

-Synd for bikkja, men dumt av eieren, sa Morten i et TV-intervju etter målgang.

Jeg er fullstendig enig. For det første tror jeg at de færreste bikkjer har noe som helst slags utbytte av å se på rally. Jeg tviler faktisk sterkt på om bikkjer er interessert i rally overhodet. Snarere er det slik at de fleste bikkjer blir skremt av motorlåta, og slett ikke føler seg spesielt tilpass ute i ei rallyløypa.

Dessverre er det slik at vi stadig oftere ser dum oppførsel av de tobeinte som er ute for å se på rally. Bikkjer er en ting, men enda verre er det med de som tar med seg små unger, i barnevogn, på akebrett eller på skuldrene til pappa. Alt er like forkastelig, spør du meg.

Etter min mening burde det nesten vært aldergrense for barn i rallyløypa. Kan ikke ungene gå sjøl, så har de rett og slett ikke noe i løypa å gjøre. Kanskje det skulle vært en minimumsalder på 5 år eller noe slikt, i hvert fall burde funksjonærene stoppe foreldre som må bære unga på skuldrene eller dra dem etter seg på akebrett.

Norsk rallysport har hatt en eventyrlig utvikling de siste 2-3 årene, og det er dette vi kaller ”Solberg-effekten”. Stadig flere mennesker blir interessert i rally, og dette fører til en publikumstilstrømning på etappene som de færreste av dagens arrangører har mannskaper nok til å kontrollere. Mange av disse tilskuerne er nye for sporten. Det er ikke noe problem med de gamle traverne, som har vært ute en vinterdag før og vet hvor fort bilene kommer og hvordan de skal oppføre seg ute i løypa. De ferske tilskuerne vet svært lite om dette, og resultatet er mye dum og farlig oppførsel. Kombineres dette med alkohol-konsum, der tilskuerne bruker rallyet som vorspiel før lørdagsfesten, blir det direkte livsfarlig.

En relativt profilert kartleser, som jeg kjenner temmelig intimt (!), sier det slik:
-Stadig oftere når jeg titter opp fra notene ser jeg folk rett fram, i yttersving. Det blir bare mer og mer av det, og jeg krysser bare fingrene for at ingen skal kjøre av på slike steder. Men hvor lenge skal vi gjøre som strutsen og stikke hue i sanda, og håpe og tro at det ikke kan skje?

Fire land i Europa opplevde rallyulykker med dødelig utgang for tilskuere i fjor. Et av disse landene var vår nabo i øst, Sverige. Tenk da på at svenskene er så sikkerhetsbevisste (noen ville si paranoide!) at de utstyrer unga sine med hjelm bare de skal ut og kjøre trehjulssykkel. Poenget er imidlertid at selv i super-regulerte Sverige kunne det skje en dødsulykke. Da er det ingen grunn til å tro at det ikke også kan skje i Norge….

Jeg syns jeg hører det mumle i krokene nå. Hvorfor er denne Iskald alltid så j….a negativ? Feil! Jeg er ikke negativ, men har evne til å tenke realiteter og konsekvenser. I tillegg elsker jeg denne sporten, og vil svært nødig oppleve at sporten får en smell som den høyst sannsynlig vil få problemer med å reise seg fra.

Det betyr at vi må kalle en spade en spade. Om rallypublikummet virkelig utviser uansvarlig og farlig oppførsel, så må vi kunne si at dette er dumt, på grensen til det kriminelt idiotiske. Om arrangører og forbund ikke jobber enda mer med sikkerhetsspørsmål, må vi kunne si at dette ikke holder. Et lite eksempel;
NAF Asker og Bærum jr. (en høyst oppegående rallyklubb i de aller fleste henseende) kjøpte inn et stort antall fløyter til Snøfresern i vinter, men fløytene ble ikke tatt i bruk av vaktene. Problemet var at den meget detaljerte sikkerhetsinstruksen, som alle funksjonærer fikk før de reiste ut til sine respektive oppgaver ute i løypa, ikke inneholdt noen beskrivelse om hvordan fløytene skulle brukes! Det er nesten til å flire av i etterkant, ikke sant, men personlig er det nesten så gråten tar meg. Er det virkelig så gæli at voksne folk, som får en pose med funksjonærmateriell inklusive fløyter, ikke forstår at fløytene skal tas i bruk? Jeg gleder meg til å høre fløyter og se vettug oppførsel fra tilskuerne i Trøndelag og alle de andre løpene som står på kalenderen utover våren og sommeren. I mellomtida spenner jeg på meg skia og tar turen til påskefjellet, for der er det stille og rolig, bortsett fra alle snøscooter-pøblene…