Vi stilte til start på Hadeland uten gjennomkjøring, og for min del uten å har kjørt en meter fort med bil siden i sommer"n 2006. Men når styrtluene er på og start"ern teller ned så finner man seg som regel greit til rette, og om man kjører den ene eller andre voc"n spiller mindre rolle.

Vi visste at Assar Granum, Roy Vidar Furuseth og de andre i kl 17 ville stå på hardt, og var derfor fornøyde med å lede såpass klart inn til første service. På ss2 tok vi ellers igjen to nasjonalbiler som vi ble liggende bak i til sammen ganske mange km, og inboarden viser klart at vi tapte noe på dette. Granum var allerede ute med motorproblemer. På de tre neste ss"ene prøvde vi å roe ned noe, men uten at det skulle bli for mye heller. Dette fungerte greit, og vi kjørte relativt sikkert igjennom disse ss"ene. Vi ledet med 14 sekunder foran Furuseth før ss6, og var heller ikke mer enn drøy to minutter etter Trond Lyseng som ledet nasjonal. Vi bestemte oss for å "ta i" litt hardere igjen, for det er rart hvor lett fokus daler om man begynner å bli passiv. Dette fungerte fint, men i et veidele noen km inn på ss6 gjorde jeg en klønete bomgiring og dermed satt vi fast i snøen. Vi ringte etter hvert inn bruttmelding til rallybasen, men så dukket det opp en gjeng hyggelige svensker som var villige til å ta i et tak. Bilen kom omsider på veien igjen, og vi kunne kjøre i rolig tempo til mål på etappen. Siste ss ble gjennomført som en forskuddsvis søndagstur, ettersom vi med et tidstap på rundt 10 minutter ikke lenger hadde noe å kjempe for.

Bilen ble sett over i går (dvs. at det ble sjekka olje og sparka i alle hjula), og den skal nå få hvile frem til neste cupløp på Sigdal førstkommende lørdag.

Gratulerer til Furuseth og Brynhildsen! Dere tok første stikk, men neste helg er det blanke ark igjen. :-)



Hilsen Ståle Hovda & Per Tore Rakkestad