Det var ikke mange bilene som rullet i Kristianias gater den gang grosserer Chr. Langaard og noen av hans bekjente fant det nødvendig å stifte en egen automobilklubb. På lørdag feirer Kongelig Norsk Automobilklub ( KNA) sitt 100-årsjubileum med H. M. Kong Harald V til stede.

Det var et virvar av regler og ordninger som gjaldt den nymotens skapningen automobilen i 1907. Om det ofte kan føles vanskelig å være bilist i dag, var det nok langt større utfordringer for 100 år siden. Automobilene skremte hestene og det ble innført hastighetsrestriksjoner som bileierne ikke ønsket å leve med. Dette gjorde at Grosserer Chr. Langaard og andre bileiere fant ut at man måtte organisere seg, slik at man fikk et organ som talte bilistenes sak.

4. januar 1907 sammenkalte Langaard til stiftelsesmøte på sitt kontor på daværende Frydenlunds Bryggeri i hovedstaden. I tillegg til Langaard var profiler som Generaldirektør Sam Eyde i Norsk Hydro til stede. Det var også grosserer A. M. Gjestvang, ingeniør K. Kolberg, grosserer C. O. Nielsen og grosserer Lauritz Robsahm. Alle var godt kjente i hovedstaden og alle var kjente som fremsynte borgere, som på hver på sine måter skulle få stor betydning for bilismens utbredelse i Norge.

”Man haaber gjennom en saadan organisation lettere at kunne faa bragt anvendelsen av automobiler ind i et saavel for disses eiere som for almenheten mer hensiktsmæssig og betryggende spor end det hadde vist seg mulig saalænge de for dette befordringsmiddel interesserte kun stod isolert”, står det å lese i beretningen fra stiftelsen.

Tidlig i Europa
Norge har aldri vært sett på som noen nasjon preget av bilismen, men faktisk skjedde dannelsen av KNA tidlig sammenlignet med andre land i Europa. Allerede i 1908 ble klubben medlem av den internasjonale føderasjonen Federation Internationale de l’Automobile (FIA). FIA, med sete i Paris, hadde da bare bestått i fire år, og KNA var den 13. klubben i rekken som ble medlem.

Bilutstilling i 1909
Selv om det var biler i Norge også før KNAs stiftelse er det mange som mener at det norske folks første virkelige møte med bilen var KNAs store bilutstilling på Akershus Festning i 1909. Det ble en dundrende suksess med tusenvis av besøkende, og ikke minst sikret utstillingen økonomien for klubben, som fortsatt ikke hadde mer enn 50 medlemmer på dette tidspunktet.

Kongelig fra 1913
Fra starten var navnet på klubben Norsk Automobil Klub. Men fra 1913 fikk daværende Kong Haakon sin første bil, og han ble dermed også klubbens høye beskytter, og klubben fikk Kongelig betegnelsen. Fra da av har navnet vært Kongelig Norsk Automobilklub.

Det første billøpet
Med bilismen fulgte også lysten til å konkurrere med automobiler. 25 februar 1912 var KNA klar til å arrangere sitt første billøp i Norge. Et israce på Bunnefjorden utenfor Kristiania. Nærmere bestemt er dette den delen av Oslofjorden som ligger øst for Nesodden.

Starten gikk like ved Nordstrand Bad ved Mosseveien. Banen var på 8,8 kilometer og gikk i en stor sløyfe utover fjorden til Fiskevollbukta. Isen var 30-45 cm. tykk. Alt lå til rette for at det skulle bli et fint løp for de 29 anmeldte førerne i sine automobiler.

Interessen var større enn noen hadde forestilt seg. I alt samlet det seg over 10 000 tilskuere på isen, noe som gjorde at arrangørene nærmest mistet kontrollen. Slik sett ble det ingen stor suksess, og klubbens ledelse måtte beklage det inntrufne i media i ettertid og love at man ved neste billøp ikke skulle annonsere arrangementet.

Bilsporten fremtredende
I nyere tid har bilsporten vært mest fremtredende i KNA. I takt med at tiden anerkjente bilen som et nyttekjøretøy, og myndighetene tok over mange av de oppgaver KNA hadde i sine første år, ble klubben for de som hadde bilinteresse over gjennomsnittet av det norske folk. De som hadde og fortsatt har bilen som en hobby, og som ser glede i tillegg til nytte i dette fremkomstmiddelet. Om det i 1907 var gleden av å komme raskere frem på allmennhetens veier enn med hest, eller om det i 2007 er å kjøre fortere enn konkurrentene i rallyløypene eller på racerbaner.

Sosial og samfunnsnyttig
KNA har, som i 1907, er stor og viktig sosial og samfunnsnyttig oppgave. Men mens det i begynnelsen av klubbens historie gikk på å lage trafikkregler, er klubbens viktigste samfunnsnyttige oppgave i dag å legge forholdene til rette for at barn og unge kan drive bilsport under kontrollerte forhold. De siste årene har sporten hatt en formidabel vekst, ikke minst på grunn av KNAs rallybrødre Petter og Henning Solberg. De har vært forbilder for mange og gjort bilsporten anerkjent helt opp i regjeringskontorene. KNA mener at det ligger en stor trafikksikkerhetsmessig gevinst i at barn helt ned i sjuårsalderen kan utfolde seg på klubbens baneanlegg rundt i landet. Alle KNAs 25 lokalavdelinger fra Vest Agder i sør til Bodø i nord har bilsport som en del av sine tilbud.

Rally Norway
I klubbens jubileumsår skal det for første gang arrangeres VM-runde i rally i Norge, en ide som i sin tid vokste frem i KNAs aktive miljø i Kongsvinger. KNA er en av hovedsponsorene for Rally Norway og vil markere seg sterkt under vinterens løp i Hedmark og Oppland.

Forbrukernes venn
Ved siden av bilsporten er KNA en viktig forbrukeroganisasjon som ivaretar medlemmenes interesser i en rekke spørsmål av teknisk eller juridiske art.

Camping og ferie
Klubben eier også Oddane Sand Camping ved Nevlunghavn, en perle som i tillegg til camping også inneholder flere hytter med fullt belegg hver eneste sommer. Lenger sør, i Homborsund i Grimstad, har klubben også et hytteområde.

Trafikkopplæring
I jubileumsåret lanserer klubben sin egen trafikkskole-kjede, KNA Trafikkskoler AS, og viser at samfunnsansvaret fortsatt står i høysete hos 100-åringen.

Jubileumsfest
Lørdag førstkommende avholder KNA jubileumsmiddag for over 220 gjester fra inn- og utland Blant annet vil H. M. Kong Harald V delta på jubileumsmiddagen i Oslo. Da får Kongen blant annet et gjensyn med bilen han fikk av KNA på sin 18-årsdag i 1955, en Peugeot 203. Også Samferdselsminister Liv-Signe Navarsete vil delta under jubileumsmiddagen.



Kilde : Pressemelding