Teamet stilte med begge deres 2 WRC Subaruer i årets første NM-runde på grus.

Teamets 1. fører, Mads Østberg, med Ragnar Engen som kartleser, med sin importørsponsede Subaru WRC S9, 2003 modell, hadde klare mål om å hevde seg helt i toppen av løpet.

2. fører, Morten Østberg, med Alexander Wiig som kartleser, med en Adapta-eiet Subaru WRC S7, fra 2001, skulle først og fremst sjekke ut at feil på bilen var løst, og samtidig fjerne ”rust” hos fører og kartleser, etter lang tid uten konkurransekjøring.

Kristiansands Automobilklub (KAK) hadde laget en ramme rundt løpet, som var en NM-runde verdig, med start og mål i en avstengt del av sentrum, norske flagg på alle stenger, 1000-vis av publikum på de spesielle publikumsetappene og ute i skogen og god stemning overalt. Noen klaget på at det var litt kaotisk i.f.b.m. publikumsetappen, som gikk like ved sentrum. Vi stiller oss ikke bak klagene, tvert i mot; idrettsarrangement med mye publikum betyr trafikale utfordringer. Disse ble løst meget bra av arrangører og politi, som ledet deltagerne i ordnede forhold forbi køene. Vi er avhengig av publikum, og da synes vi ikke at vi har lov til å klage, når en arrangør klarer dette så bra som KAK gjorde. Det ble også klaget over forsinkelser. Noe av dette var nok berettiget, men dette er noe KAK dessverre ikke er alene om. Noe var helt uforskyldt, delvis p.g.a. en ulykke, og delvis fordi Mads kjørte ned en telefonsentral og lammet kommunikasjon i.f.b.m. tidtaking. Så alt i alt; en takk til KAK for et bra arrangement, med spesielt vekt på den fine rammen rundt løpet.

Løpet sett fra Mads og Ragnars bil:

For Mads sin del var det noen ekstra utfordringer tilknyttet denne NM-runden. Han er mitt opp i avsluttende eksamen på videregående. Det krever mye å kombinere det med optimale forberedelser til et NM-rally. I tillegg er veiene på Rally Sørland ekstremt utfordrende med fjell og stein helt inne i veien på alle etappene, noe som stiller ekstra store krav til gode noter. Hovedkonkurrentene har alle sammen kjørt løpet flere ganger, og har da et mye bedre utgangspunkt m.h.t. noter.

Mads og Ragnar kom bra i gang på SS1, publikumsetappen, som de vant. Det oppsto imidlertid et problem med gir skift mekanismen, som forsinket nedgiringene, fordi Mads måtte slippe gassen når han giret ned. Dette problemet dro de med seg hele løpet gjennom. Det førte ikke til store praktiske problemer, men de tapte noen ”microsekunder” ved hver nedgiring.

Både SS 2 og SS 3 gikk relativt bra, selv om gutta selv mente at de ikke presterte optimalt. Etter første dag sto Mads og Ragnar opprinnelig øverst på lista med ett par sekunder ledelse til Thomas Schie, som kjører en Adpata-eiet Ford Focus WRC fra 03. Etter en korrigering på Thomas’ tid, ble dette snudd, og Thomas/Gøran ledet med 2 sekunder på Mads/Ragnar. Anders Grøndal, som ledet NM, også han i en importørsponset Subaru WRC S 10, 2004 modell, lå på 3. plass, men var over 30 sekunder etter Thomas, og var i realiteten ute av kampen om seieren, med mindre en av de to første fikk problemer.

På SS 4 kjørt Mads og Thomas praktisk likt. Ca. 10 km inn på SS 5 traff Mads en stein i inngangen til en sving, et typisk faremoment med førstegangsnoter på et løp som ”Sørland” – neste gang løpet går er denne steinen notert inn i notene. Dette førte til at høyre framhjul ble slått ut av stilling og bilen understyrte den ene retningen, og overstyrte den andre. Dette igjen førte til at de sladdet bakenden på bilen ut i grøfta senere på etappen, smadra en telefonsentral, som gjorde lokalbefolkningen telefonløse, og satt tidtakersystem ut av funksjon for en stund, og slo bakhjulet på samme side ut av stilling. De tapte 5 sekunder til Thomas på denne etappen, men måtte også kjøre SS 6, som var løpets lengste på 24, 2 km uten å få rettet feilen, og tapte ytterligere 7 sekunder til Thomas på SS 6.

På service ble feilen på bilen rettet, det var 14 sekunder å ta igjen på Thomas på 3 ”vanlige” SS’er og en kort publikumsetappe. Anders Grøndal hadde i mellomtiden kjørt av veien, og avstanden til tredjeplass var over 1 minutt og 30 sekunder. Taktikken var derfor; fullt atakk på den relativt korte SS7, for å prøve å kutte ned minst 3 sekunder, helst mer, til Thomas. Dersom dette lyktes fullt atakk videre på de to neste lange etappene, i forsøk på å vinne. Dersom det ikke lyktes å kjøre inn minst 3 sekunder på Thomas på SS7, ville fokus blitt å safe inn 2. plassen.

En ulykke på SS 6, med en bil i en annen klasse, gjorde imidlertid at SS 8 og SS 9 ble kansellert. Da var det ingen mulighet til å ta igjen differansen, og SS 7 og SS 10, den korte publikumsetappen ble en formalitetssak både for Mads og Thomas. Thomas og Gøran vant dermed løpet, med Mads og Ragnar på annen plass.

Løpet sett fra Morten og Alex sin bil:

Det ble fort klart at de tekniske problemene med bilen ikke var løst. Dette skulle utvikle seg ganske dramatisk utover kvelden første dag.

På SS1, publikumsetappen, ”døde” motoren i en hårnål, og det var tydelig dårlig respons i motoren. Dette forsterket seg på SS 2 og med problemer med krefter. Det eneste målet ble derfor å få bilen til service, og få jobbet videre med feilretting. Man klarer aldri å skape de samme forhold under test p.g.a. at testveiene er for korte, slik at det var veldig viktig å kunne fortsette løpet.

På SS 3 fikk oppsto det allerede tidlig på den 11 km lange etappen utvikling av oljerøyk fra motorrommet. De mistenkte at det brant fra olje som sprutet på turboen. Derfor ble als-/responssystemet slått av, og de kjørte i vanlig ”turtempo” for å komme til mål. Røyken forsvant, og de skrudde opp tempoet igjen; oljerøykutvikling tilbake etter kort tid. Samme prosedyre, ned i tempo, røyk avtar, opp i tempo, røykutvikling tilbake. De holdt på sånn til ca 1 km fra mål. De måtte ha en skikkelig record av data, og skrudde på både responssystem og prøvetempo. Over mål var det rett opp med panseret, og de kunne konstatere at det var god fyr i motorrommet. Gutta unngikk brannslokkingsapparat, fordi det gjør det vanskeligere å finne feilen når motoren er full av ”guffe”, men med Mortens hjelm og vann fra bekken ble brannen slukket. TV-teamet kunne etterpå rapportere at de tydelig hadde sett flammer i motorrommet da bilen passerte der de sto og filmet på fartsetappen.

For å gjøre resten av historien kort: Bilen ble kjørt til service. Mekanikerne fant feilen. De kjørte rolig gjennom SS 4, for å sjekke at alt var bra, og det virket OK. På SS 5, SS 6 og 7 kunne de derfor kjøre normalt. Det ble ikke satt noen topptider på noe av etappene. Men med utgangspunkt i lite konkurransetrening, og en bil som gikk på såkalt ”safe map”, var de innenfor akseptable avstander til Tord Linnerud og Trond Sveinsvold, som hadde en tett fight om 3. plassen, på disse 3 etappene. Gutta endte på 7. plass, etter å ha kjørt seg opp 7 plasser på resultatlista på 3 fartsetapper, etter at bilen ble ”friskmeldt”. De var mest fornøyd med at feilen, som har ”plaget” bilen lenge, er funnet, og at de framover kan konsentrere seg om å kjøre bil framfor å lete etter feil.

- - - O O O - - -

Neste viktige løp er Rally Trønderlag. Der stiller selvsagt Mads og Ragnar opp for å vinne, det er ikke noe å legge skjul på. Det er selvsagt flere med samme ambisjonen, som vil ha et ord med i laget, men gutta lover å stille bra forberedt. Mads er ferdig med sine eksamener i begynnelsen av juni, men har en potensiell bekymring; worst case kan han komme opp i muntlig fredag den 16. juni. Den dagen kolliderer med gjennomkjøring i Trondheim. Det vil i så fall bli jobbet med alternativ eksamensdag.

Morten og Alex planlegger også å kjøre Trønderlag, med forbehold om at definitiv friskmelding av bilen kan gjøres, og at den kan settes tilbake i ”race map”. Selv om ambisjonene er avslappet, og hovedhensikten er å holde kjøretreningen ved like, slik at Morten fortsatt kan være til nytte for Mads i.f.b.m. testing, er hensikten å komme godt forberedt, og i stand til å skru opp tempoet et vesentlig hakk fra det som ble vist på SS 5, 6 og 7 i Rally Sørland. Ett sekund nærmere Mads pr. km i.f.t. de til de 3 nevnte prøver er det gutta jobber mot, ½ sekund på bilen, og et halvt sekund på føreren. Hvis det kan gjennomføres, bør mulighetene for en god plassering være tilstede, også for 2. fører’n, gamlingen, eller hva man vil kalle det (smil), selv om verken ambisjoner eller mulighet er å ta opp kampen med Mads og Thomas.

Avslutningsvis vil vi gratulere Thomas og Gøran med seieren. Som kjent er Adapta godt involvert i Team Schies satsing, og når Mads ikke vinner, er vi glad for at vi også har en ”liten bit” medvirkning i Team Schies’ suksess.

Moss 7/5-06

Subaru Rally Team Norway