Jeg kjører ikke full NM-sesong i år, men har plukket ut noen løp, som jeg liker spesielt godt, og som teamet rent praktisk får til å kjøre med 2 biler.

For å ta noen ord om det siste først: Mange har spurt meg hvorfor jeg ikke kjører alle løpene, når jeg har bilen stående og allikevel er der. Det er 3 årsaker til det:

1. Jeg er ikke motivert, og føler heller ikke at tiden strekker til, til å kjøre 7 NM-løp, pluss de testløpene og private tester som må til for full NM-sesong. Jeg har vært med så lenge at det er veldig behagelig å senke konkurranseintensiteten et par hakk. Jeg har 5 NM-medaljer på veggen, i alle valører, det holder for meg. Jeg vil heller være hjemme og jobbe et par dager, mens Mads gjør gjennomkjøring, og så komme direkte til løpet.
2. Det er viktig at noen, med erfaring i gamet, kan tilrettelegge og koordinere for Mads i de største løpene. Det er jobb som passer godt for meg, og som jeg ikke kan kombinere med å kjøre selv.
3. Det krever mye å holde to WRC-biler i drift, både penger, tekniske- og menneskelige ressurser. Det kunne gått utover Mads’ opplegg, dersom jeg også skulle staset fullt.

Men m.h.t. de utvalgte løpene jeg kjører er både ønske og vilje til stede for å gjøre bra resultater.

Med det som utgangspunkt stilte jeg og min nye faste kartleser, Alexander Wiig, til start i Numedalsrally. Vi hadde ingen god dag forrige NM-runde vi kjørte, Mountain Rally, hvor vi måtte bryte allerede etter SS1, med gir boks problemer, på en helt nyoverhalt gir boks. Vi har ikke hatt så mye kjøretrening siden den gang, men la inn en test i forrige uke, og håpet på en plass høyt oppe på resultatlisten.

Min Subaru WRC fra 01 er motorsvak i.f.t. de fleste konkurrentene, det har skjedd stor utvikling siden den gang. Vi vet bl.a. at Mads’ 2 år nyere bil er ca. 0,5 sekunder raskere pr. km. med samme sjåfør. Derfor hadde vi motoren hos vår faste motorbygger før løpet, i håp om å få ut mer krefter. I følge ”motorbenken” var dette vellykket. På ”shake down” torsdag følte jeg at bilen gikk bra første runde, men på andre runde virket det som om den fusket litt. Det ble ikke funnet noen feil på datakortet. Det var ekstremt glatt på testveien, med nysnø oppe på ”blåholke”. Vi trodde kanskje at det var manglende feste som lurte oss, siden motoren kom rett fra benk og fungerte bra der. Mekanikerne skiftet allikevel plugger, coiler og tenningsboks.

Over til løpet: Fra start på SS1 gikk bilen ”kanon”. Det var helt tydelig at den nye mappingen ga mer krefter, og vi fikk opp et bra tempo fram til første veibytte, uten fuskeproblemer i det hele tatt. Ut av første veibytte begynte imidlertid problemene, med uren gange og småfusking. Dette forsterket seg i neste veibytte, og ble verre og verre for hver gang jeg var av gass og på igjen. Vi måtte bare prøve videre på SS2, siden vi ikke hadde service før etter SS3. Men allerede oppover bakkene etter start på SS2, ble det klart at dette ikke ville gå. I rask oppoverbakke, hvor vil lett burde vært langt inne på 6. gir, klarte ikke bilen å dra over 4. gir, og problemene forsterket seg suksessivt.

Vi hadde telefonisk kontakt både med egen service og med motorbyggeren i England på transporten fram til SS3. Men problemene lot seg ikke løse der og da, og vi ble anbefalt å bryte, for ikke å ødelegge mer.

Vi må bare innrømme at skuffelsen var stor både hos Alexander og meg. Det er lenge siden det har gått spesielt hardt innpå meg å bryte et rally. Som jeg har sagt mange ganger; ”det er tross alt bare et rally”. Men denne gangen synes vi det var veeeldig surt. Hva vi kunne ha klart uten problemer, blir jo bare hypotese? Men vi konstaterer at vi bare var 6 sekunder bak vinnertiden på SS1, med relativt mye tid tapt for vår del. (Det hadde jo vært ”dødskult” å sette junior på plass på en fartsetappe, da, for det begynner å bli en stund siden sist.)Vi holdt også overraskende godt følge på SS2, med en bil som gikk håpløst dårlig. At vi kunne bitt godt fra oss gjennom løpet er vi derfor 100% sikre på.

Vi prøver alltid å finne positive elementer, uansett hvor ”dritt” det har gått. Det har vi gjort denne gangen og:

Det nye løpsopplegget passer meg veldig bra. De to til tre siste sesongene har jeg hatt store motivasjonsproblemer, bl.a. fordi jeg har hatt veldig mye å gjøre på andre områder. Bilkjøringen ble mer plikt enn glede. Jeg sa til meg selv før dette løpet at dersom jeg ikke klarer å få fram gleden ved å kjøre nå heller, er det like greit å kutte helt ut kjøringa. Det slipper jeg heldigvis! Det var helt annerledes denne gang, jeg gledet meg akkurat som i ”gamle dager”, og var toppmotivert og fokusert da jeg sto på startstrek før SS1. Denne følelsen kommer vi til å ta med videre i sesongen, og både Alex og jeg er helt klare for å være med å vise muskler i de løpene vi legger inn i programmet. Hvilke dette blir, har vi ikke bestemt helt ennå. Vi leker med tanken om å kjøre Syd Svenske for å få en start på grussesongen, men det tar tid, så jeg er litt skeptisk. Derimot er vi nok veldig klare for Trønderlag. Vi blir nok å finne på startstreken på et par NM-løp til, men det får vi ta en endelig avgjørelse på når tiden nærmer seg. Så står jo Rally Trøgstad på terminlista. Det løpet har jeg vunnet alle ganger det har gått, så der må jeg jo stille. Kanskje Mads også blir med der, så blir det større sjanse for at vi holder seiersrekken innen familien. Så kjøring blir det – det er jeg nå 100% klar på!!