Det var en hel ”liten hær” som fulle av forventninger dro i østerled før helgen. Rapporter kom inn på tlf under trening fra alle disse gromme prøvene noen av oss hadde drømt om i mange år- og de yngste knapt vet hva er.
Kan ikke huske å ha sett Per så nervøs før start noen gang. Han prøvde å stå rolig, men det minnet mer om ei hoppetusse i sidevind. Eyvind var også nervøs, men fattet.
Vi var enige om at de skulle gå ut i et helt vanlig tempo fram til første service. Eyvind merket med en gang at han hadde et fjærbein framme som ikke virket- så her fikk servicegutta ilddåpen tvert. Begge frambeina ble bytta på første service.
Når de kom inn på service 1 hadde rallyet allerede satt seg i kroppen- og fra da av er det bare å ta ei og ei note og ei og ei prøve. Så enkelt- og så vanskelig. Ikke desto mindre var det faktisk det begge gjorde, men vi merket utover fredagen tydelig at Eyvind var som en tjora ungkalv. Vi var veldig fornøyde etter fredagen. Begge rundt med hele biler og flotte prestasjoner.
På lørdag morgen startet begge glade og fornøyde- og skulle fortsatt kun gjøre som vanlig, ei og ei note, ei og ei prøve. På den andre prøva på lørdagen, ss8, løsna nok tjoringa på både far og sønn. Per la Evoen på siden- og Eyvind reiste av veien og stoppet i et tre. Per kom videre med et par minutters tidstap- ikke så mye på aketuren på siden, men da bilen skulle på hjula igjen, sklei den på siden ut i grøfta- og det tok et par minutter. Eyvind trengte litt mer hjelp og bergningsbil fraktet bilen til service hvor et heltent mannskap med John Roberts i spissen ventet i spenning. John, Nicke og Lars Erik tok en bråtakst- og alle gode krefter ble påkallet. Her skulle lages bil- og Eyvind skulle få kjøre søndagen. Ikke snakk om annet. Det var nok flere enn Eyvind som synes det så noe urealistisk ut. John`s lune besked var grei , ”lets start boys- we have work to do”. Husker ikke akkurat tidspunktet bilen kom inn, men vi hadde i alle fall tid fram til halvfem på morgenen på oss. Per sin bil var da for lengst fikset og han fortsatte, kun med litt skrukkete karosseri.
Eyvind trengte radiator, interkooler, luftfilterboks og sensor, sikringsboks, hovedlampe, frontrute, bærearm + retting av skjerm, frontsykke, innerskjerm, panser, venstre dører +++. John fikk tak i gamle venner i fabrikksteamet som hjalp til når ikke Galli og Daniel var inne. Noe deler hadde vi selv, men Nicke måtte en tur til Seffle for å hente deler, frontrute fikk vi fra et spansk team, luftfilterboks og sensor fra Finnen som vant gruppe N- og kl 3 om natta var bilen klar og ble kjørt i Parc Ferme. Utover søndagen ble det ordentlig skikk på bilen, og det var en meget glad Eyvind som kom seg rundt sitt første Svenska Rally. En del av tidene han presterte er absolutt ikke til å kimse av. Se f eks på ss 18!
Per fikk etterhvert problemer med girkassa, og på transporten til siste prøva var det stopp. Surt, men sånn er rally fra tid til annen. Det er det nok flere enn Anders Grøndal som kan si noe om………
Sum a sumarum- En kjempeopplevelse for hele teamet- en utrolig lærekurve for Eyvind- og ikke minst- en manndomsprøve av de store for kartleserene- lurer på hvor mange noter de har lest denne helga……………….
En megatakk til servicegutta, maken til gjeng skal en lete lenge etter. En stor takk til alle andre som har hjulpet til- før og under rallyet- og til slutt- For et publikum. Halve Norge på beina for å få fram de Norske bilene. Det er knapt flere norske flagg opp Karl Johan 17. mai. Det betyr mer for deltakerne enn dere tror. Tusen takk til alle sammen.
Ser dere veldig gjerne på Rally Norway- må bare skru litt bil først……………………….
Som vi for øvrig har forstått andre nordmenn skal også…………………………………..
Nordisk Rallyutvikling
Kilde : Pressemelding