Etter å ha vunnet de 4 første etapper med god margin, så lå alt til rette for å ta den første totalseieren i et rally. Rally Bergen ble nå arrangert for første gang på 34 år, denne gangen som et sprintrally med nesten 30 km fartsetapper på asfaltunderlag.
Løpet var 3. runden i Kollevold Sprintrallycup og Pelle lå på 3. plass etter de 2 første rundene. Med seier her ville han overtatt ledelsen i sammendraget. Men det skulle ikke bli slik denne helga, dessverre. I stedet gikk det fryktelig galt rett etter start på SS5. - Vi hadde skrevet noter selv denne gangen og skulle bruke løpet som en gjennomkjøring før sommeren og få trening/erfaring med noteskrivingen. Sammen med gjestekartleser Gustav Rogstad brukte jeg mye tid på gjennomkjøringen på fredag og forberedte oss veldig godt. Men det er jo litt annerledes da vi er vant til å kjøre på arrangørnoter, sier Pelle. Første etappe gikk på Eikås Motorbane og allerede her fikk vi se at Pelle og Gustav hadde god gang i kjøringen, klart raskest, det så vi fra første runden. Etter SS1 gikk turen med ferge over på Osterøy, der fortsatte Pelle med bestetider på SS2 "Ole Bull", SS3 "Gunnaren" og SS4 "Hannisdalen". Det stemte også med våre observasjoner som stod noen hundre meter etter start på SS4. Vi lar Pelle nå fortelle med egne ord fra starten av den 5. fartsetappen: - Vi fikk en veldig god følelse med notene etter hvert. Merket fort at vi hadde gjort bra arbeid. - Men så på SS5 skulle det bli annerledes, starten går og vi setter av gårde i høy fart. Etter noen få svinger skjer det fatale. En rask slak venstresving, frem til et krøn (en liten bakketopp i veien eller et lite hopp), som i dette tilfelle er usynlig. Med det menes at en ikke ser hvordan veien er etter bakketoppen, forteller Pelle. Etter krønet er det et rett strekke på 30-40 meter, så en venstresving som går rett over i en høyre, en S-kombinasjon. Frem mot krønet plasserer jeg bilen til venstre for å ha best mulig spor ned i svingene. Når jeg kommer over bakketoppen i ca. 150 km/t, ser jeg at venstre veikant svinger litt inn mot høyre/smalner litt inn. Da ligger vi ca. 30 cm for langt til venstre og har kurs med forhjulet for en liten grøft på denne side. Her skulle vi da hatt et tillegg i notene som heter "hold midt over krøn". Denne innsnevringen var vanskelig å se, vi fikk den ikke med oss under gjennomkjøring, da er veien åpen for vanlig ferdsel og vi kjører mer i høyre spor. Det er nettopp slike ting som er utfordringen i rally, det er stor forskjell på 50 km/t og med møtende trafikk, som vi har på gjennomkjøringen og det å kjøre 150 km/t.i selve løpet. Jeg styrer bilen opp igjen av grøften men da slår venstre bakhjul inn i en steinmur og slenger bilen i full skrens over mot høyre side av veien. Der er det en skrent på 1-2 meter ned mot et skrånende jorde. Her går bakparten utfor skrenten og bilen begynner bare å rulle på taket, jeg hadde ikke sjanse til å gjøre noe som helst annet enn å holde godt fast. Det ruller og slår, glass eksploderer. Jeg tviholder i rattet og merker at for hvert rundkast får jeg buret/taket i hodet og jeg lener meg så mye som mulig inn mot midten av bilen, forklarer Pelle. Gustav har fått kastet vekk noteboken og prøver å trekke armene inn mot brystet. Noe som nesten er umulig på grunn av den ekstreme sentrifugalkraften. Heldigvis blir det ikke særlig mer skader enn en forstuet finger og noen kutt. - Husker når jeg så krasjet til Petter Solberg i Tyskland i fjor, der kartleser Phil Mills fikk taket trykt ned i hodet for hvert rundkast. Akkurat slik var det også for oss nå, en helt forferdelig følelse, sier Pelle og fortsetter. - Da vi endelig stoppet å rulle, visste jeg verken opp eller ned. Men vi landet på hjulene, etter utallige rundkast langs grøften og over veien igjen. Ut fra video kan det se ut som ca. 10-12 rundkast, et (sinnsykt) antall som også ble nevnt av noen tilskuere. Vi ble stående med front i motsatt retning utenfor veien på venstre side. Taket på min side er presset ned ca. 20-30 cm (nesten ned til stolryggen og dashbord) og på kartleser plassen ikke fullt så mye. Rattet er helt deformert etter påkjenningen når jeg har holdt fast i det. Jeg hører Gustav spør om det er gått bra, jeg får etter hvert sagt ja og skjønner da at vi begge er ved bevissthet. Vi må så krabbe ut frontruten via kartleserstolen, det var eneste vei ut av vraket. Heldigvis er vi begge nesten uskadd, men veldig mørbanket, takket være sikkerheten i disse bilene, sier Pelle. Det er godt å se at utstyret fungerer, selv med slike ekstreme påkjenninger. Men skulle gjerne sett at sikkerhetsburet hadde vært enda sterkere. Jeg er også ekstra glad for at gjestekartleser Gustav Rogstad er forholdsvis uskadd etter rundvelten, han ble med på kort varsel da min faste kartleser ikke kunne. - Jeg er jo selvfølgelig fryktelig skuffet og oppgitt over det som har skjedd, spesielt med den gode fremgangen vi har hatt i det siste. Og at vi i dette løpet lå an til å ta den første totalseieren. Men vi bare nødt til å se fremover, sier Pelle og er glad at det tross alt endte godt. - Jeg har ikke sett bilen etter rundvelten, men etter det jeg husker og har sett på bilder er jeg sjeleglad at vi begge er i live, i så god behold. Så får vi se på de materielle skadene etter hvert, nå skal vi først få en oversikt og status på hvor mye som er ødelagt. Nytt karosseri må i alle fall bygges opp, sier Pelle. - Vet ikke helt tid og totalkostnader ennå, eneste sikre er at det blir en stor og ikke minst kostbar jobb. Håper selvfølgelig å kunne komme tilbake i slutten av sesongen, det er heldigvis bare 2 NM-runder igjen. En rystet og "shaky" Erland er etter forholdene ved godt mot og fast bestemt på å komme tilbake i rallyløypa så fort som mulig. Men det viktigste nå er å prioritere helsen, han har fått beskjed av lege å ta det rolig noen uker. - Til slutt vil jeg takke alle de nærmeste som var med, og familien for den gode støtten som jeg har fått etter ulykken. Også utøvere og alle andre for omtanke og støtte. En spesiell hilsen til Raymond og Eirik for all hjelp og transport av bilen hjem, samtidig gratulere de med en flott 10. plass totalt i Rally Bergen, avslutter Pelle.