Trass i brutt løp så føler Trond at han likevel fikk kjørt sitt livs løp.
Jeg kjørte i helgen Rally Finnskog, jeg kjørte gjennom veiene onsdag, torsdag og fredag, og fikk til utrolig bra noter.
De siste finjusteringene av bilen ble også foretatt i uken før løpet, og bilen er skikkelig god å kjøre nå, jeg har funnet et oppsett som passer meg perfekt!
Løpet startet fredag kveld, og etter SS1 lå jeg på delt 1. plass i Almeracupen. På SS2 tok jeg i skikkelig, og fikk et forsprang på 6 sekunder i Almeracupen og jeg var også hele 18 sekunder raskere enn raskeste Peugeot 206!
På SS3 tok jeg det litt roligere, og falt ned til 2. plass i Almeracupen, men jeg lå ikke mer enn 9 sekunder etter.
Da fredagen var slutt lå jeg på en 2. plass i Almeracupen, 4. plass i N3 og på en 29. plass totalt!
Jeg hadde som mål å ligge rundt 35. plass totalt etter fredagen, så jeg var absolutt fornøyd.
På den første fartsetappen lørdag, var det full attakk igjen, jeg var litt uheldig inn i et veidele og måtte starte opp igjen bilen, men i mål var jeg kun 2 sekunder bak Foss, som nå hadde en ledelse på meg på 12 sekunder.
Neste etappe var løpets manndomsprøve, Haugsberget med en lengde på 4 mil! Denne etappen inneholdt alt fra super-raske partier til knotete, trange veier og det var temposkifter hele veien! Her var det kun en ting som gjaldt, her måtte jeg sette inn angrepet for å minske forspranget til Foss.
Jeg fikk inn et veldig høyt tempo, og kunne virkelig ladde! I mål var jeg litt over 9 sekunder raskere enn Foss, og det var nå kun 2,5 sekunder mellom oss! Jeg var også på denne etappen 20 sekunder raskere enn raskeste Peugeot.
Jeg var nå på hugget, og pustet nå i nakken til Foss, neste etappe var kun på 7 km, men den var til gjengjeld meget skummel, så her kjørte jeg fort, men tok ingen altfor store sjanser.
Da jeg kom til mål viste det seg at Foss hadde truffet noe og punktert og tapt 27 sekunder i forhold til meg.
Jeg hadde nå en ledelse på 25 sekunder, og valgte derfor på neste etappe å finne flyten og kjøre litt mer sikkert, men jeg hadde ikke tapt mer enn 1 sekund til Foss på SS7 heller, så jeg hadde fortsatt overtaket.
Etter SS7 lå jeg på en 21. plass totalt, og på en 2. plass i N3. Hadde jeg kjørt Nasjonal hadde jeg ligget på en 3. plass i Nasjonal, og i Nasjonal er det jo rimelig åpent for trimming, men jeg klarte å holde følge med dem med en standard Nissan Almera.
Men på SS8 skulle den gode driven jeg var inne i ta slutt, jeg bestemte meg for å kjøre fort, men ikke ta noen unødvendige sjanser. Jeg fant en god flyt og det gikk godt unna. Men 4 km før mål kom jeg til en krapp venstre sving, jeg bremset godt ned før svingen, men ble for passiv i inngangen til svingen og skled ut. Halve bilen sto på veien og halve bilen var i grøfta, med alle hjulene i været. Det ble hektisk måking for å få snøen under bilen vekk, men det gikk ikke. Så jeg måtte jekke opp bilen, og så var jeg oppe i skogen å fikk knekt ned noen råtne trær som jeg fikk lagt under dekkene, slik at jeg fikk feste. Etter mye om og men kom jeg opp på veien igjen, men jeg hadde brukt for lang tid og måtte bryte.
Jeg hadde kjørt mitt livs løp, lå utrolig godt an, alt fungerte perfekt, men det å begynne å "safe" ble det som felte meg. Hadde jeg vært like aggresiv som tidligere på dagen, og "angrepet" svingen og ikke bare "kjørt" den, så hadde det gått.
Men det kom heller ingen andre Almeraer til mål i dette løpet, så poengstillingen står slik den sto før Rally Finnskog.
De siste finjusteringene av bilen ble også foretatt i uken før løpet, og bilen er skikkelig god å kjøre nå, jeg har funnet et oppsett som passer meg perfekt!
Løpet startet fredag kveld, og etter SS1 lå jeg på delt 1. plass i Almeracupen. På SS2 tok jeg i skikkelig, og fikk et forsprang på 6 sekunder i Almeracupen og jeg var også hele 18 sekunder raskere enn raskeste Peugeot 206!
På SS3 tok jeg det litt roligere, og falt ned til 2. plass i Almeracupen, men jeg lå ikke mer enn 9 sekunder etter.
Da fredagen var slutt lå jeg på en 2. plass i Almeracupen, 4. plass i N3 og på en 29. plass totalt!
Jeg hadde som mål å ligge rundt 35. plass totalt etter fredagen, så jeg var absolutt fornøyd.
På den første fartsetappen lørdag, var det full attakk igjen, jeg var litt uheldig inn i et veidele og måtte starte opp igjen bilen, men i mål var jeg kun 2 sekunder bak Foss, som nå hadde en ledelse på meg på 12 sekunder.
Neste etappe var løpets manndomsprøve, Haugsberget med en lengde på 4 mil! Denne etappen inneholdt alt fra super-raske partier til knotete, trange veier og det var temposkifter hele veien! Her var det kun en ting som gjaldt, her måtte jeg sette inn angrepet for å minske forspranget til Foss.
Jeg fikk inn et veldig høyt tempo, og kunne virkelig ladde! I mål var jeg litt over 9 sekunder raskere enn Foss, og det var nå kun 2,5 sekunder mellom oss! Jeg var også på denne etappen 20 sekunder raskere enn raskeste Peugeot.
Jeg var nå på hugget, og pustet nå i nakken til Foss, neste etappe var kun på 7 km, men den var til gjengjeld meget skummel, så her kjørte jeg fort, men tok ingen altfor store sjanser.
Da jeg kom til mål viste det seg at Foss hadde truffet noe og punktert og tapt 27 sekunder i forhold til meg.
Jeg hadde nå en ledelse på 25 sekunder, og valgte derfor på neste etappe å finne flyten og kjøre litt mer sikkert, men jeg hadde ikke tapt mer enn 1 sekund til Foss på SS7 heller, så jeg hadde fortsatt overtaket.
Etter SS7 lå jeg på en 21. plass totalt, og på en 2. plass i N3. Hadde jeg kjørt Nasjonal hadde jeg ligget på en 3. plass i Nasjonal, og i Nasjonal er det jo rimelig åpent for trimming, men jeg klarte å holde følge med dem med en standard Nissan Almera.
Men på SS8 skulle den gode driven jeg var inne i ta slutt, jeg bestemte meg for å kjøre fort, men ikke ta noen unødvendige sjanser. Jeg fant en god flyt og det gikk godt unna. Men 4 km før mål kom jeg til en krapp venstre sving, jeg bremset godt ned før svingen, men ble for passiv i inngangen til svingen og skled ut. Halve bilen sto på veien og halve bilen var i grøfta, med alle hjulene i været. Det ble hektisk måking for å få snøen under bilen vekk, men det gikk ikke. Så jeg måtte jekke opp bilen, og så var jeg oppe i skogen å fikk knekt ned noen råtne trær som jeg fikk lagt under dekkene, slik at jeg fikk feste. Etter mye om og men kom jeg opp på veien igjen, men jeg hadde brukt for lang tid og måtte bryte.
Jeg hadde kjørt mitt livs løp, lå utrolig godt an, alt fungerte perfekt, men det å begynne å "safe" ble det som felte meg. Hadde jeg vært like aggresiv som tidligere på dagen, og "angrepet" svingen og ikke bare "kjørt" den, så hadde det gått.
Men det kom heller ingen andre Almeraer til mål i dette løpet, så poengstillingen står slik den sto før Rally Finnskog.
Men det er viktig å fokusere på alt det som gikk bra under rally finnskog, og jeg sitter igjen med mange positive erfaringer, ting har virkelig løsnet nå, og jeg har aldri kjørt så fort! All jobbingen jeg har lagt ned i oppsett av bil, kjøreteknikk og ikke minst noter, har nå gjort at det virkelig begynner å gå unna!
Jeg gleder meg til å ta fatt på neste tellende løp i NM og Almeracup, som blir på grus!