Rally Finnskog har aldri vært et bra løp for meg, forteller Peder, og det skulle det heller ikke bli i år…..

Jeg hadde en klar strategi om å ta det med ro på de 3 første etappen på fredag, for å skaffe meg en bra posisjon til lørdagen.

Første SS var meget løs og vi slet veldig mye med feste. Det nyttet overhode ikke å kjøe med attakk for da kom bakparten utenfor sporene og der var det null feste. Måtte bare ta det med ro og holde hjulene der det var feste. Følte at det ikke gikk spesielt bra, men holdt motet oppe for det er jo et veldig langt løp. (Kan huske at oljelampa blinke i et par innbremsinger….)

På SS2 var det mye bedre feste og vi kunne virkelig trykke på! Notene kom som på perler på en snor og alt gikk bare helt hundre. MEN…… ca 3 km før mål begynte motoren å stritte i mot, den var i ferd med å varmskjære seg.
Jeg roet helt ned og kjørte i mål uten å belaste motoren. Med litt olje fra en snill sperrevakt, våknet den til liv igjen og vi fortsatte til servicen i Kongsvinger.

Det skulle nok vise seg at den fikk litt hard omgang og SS3 skulle dessverre ende etter 3km med motorhavari!!!!!!

I ettertid, og masse etterpåklokskap har jeg nok fått noen forvarsler, men siden jeg har kjørt bilen bare 4 løp klarer jeg ikke å tyde alle tegn og det er nok bar å innse at min Nasjonalbil  ikke har samme holdbarheten som en VOC.

At vi måtte bryte var ikke så ille der og da, for vi hadde ikke gjort noen bra innsatts og hadde tapt masse på SS2. Det var først når jeg kom hjem og tittet på tidene at jeg ble virkelig deppa, vi hadde beste tid på SS1 (kl. 9) og andre tid på SS2 med en motor som ikke nesten gikk de 3 siste kilometerne……  Tørr neste ikke å tenkte på hvor dette hadde endt, hvis alt hadde vært som det skulle…..

Nå er det bare å få ting på plass igjen for 7 mai er det Rally Sørlandet, og der skal vi fortsette der vi slapp!

MVH
Peder & Stian

Kilde: Pressemelding