Morten og Mads inn til 5.plass, men fikk ødelagt helgens NM-runde med kranglette turbo.

Vi kjørte 4. runde i Rally NM i går, Rally Aurskog Høland. Vi endte på 5. plass, noe vi er skuffet over. Nå er konkurransen veldig hard, med mange som kjører fort i toppen, slik at en 5. plass nødvendigvis ikke er noe å gremmes over. Men det er måten det skjedde på som gjør oss skuffet:

Vi gjennomførte en veldig bra test torsdag. Vi følte oss godt forberedt etter testen, hadde bra tider og hadde stor tro på at vi skulle være med å kjempe i toppen. Vi hadde full gjennomgang på alt teknisk, og det siste vi gjorde var en så kalt ”boost check” på turboen, som viste at turboen ga det trykk den skal.

Løpet startet med en gedigen nedtur på SS 1, hvor vi ble frakjørt med over 1,5. sekunder pr. kilometer, til tross for at vi selv mente vi gjennomførte en bra første prøve. Vi tok i maksimalt på de to neste prøvene SS2 og SS3, og reduserte forskjellen til strekkevinnerne ned til ca. 1. sekund pr. kilometer, men var langt unna topptidene.

Turboen er normalt det første vi sjekker når tidene går uforklarlig ned, men i og med at det var det siste vi gjorde på testen, lette vi etter andre ting på service 1. Vi hadde nemlig endret noe på oppsettet på bilen, noe som virket bra på test, men vi har ofte erfart at det som blir optimalt på en kjent testvei, ikke virker liker bra på mer ukjent konkurransevei. Derfor trodde vi det kunne ha med oppsett å gjøre, og justerte på understellet.

Dette hjalp ikke og vi fortsatte å bli frakjørt med ca. 1. sekund pr. kilometer til strekkevinneren på de 3 neste etappene. Men nå ble det også klarere og klarere for oss at vi manglet krefter i motoren. Vi byttet derfor turbo på service 2.

Det hjalp! Bare synd at 6 SS’er allerede var gjennomført, og kun en fartsetappe gjensto. Vi hadde med andre ord ingen mulighet til å kjøre inn noen av de som lå foran oss. Det var allikevel en viss ”oppreising” å konstatere på SS7 at bilen gikk vesentlig bedre. Men vi hadde ikke akkurat så mye motivasjon igjen, og definitivt ingen ting å kjøre for, men var mest opptatt å bli ferdige med hele ”greia”. Allikevel hang vi plutselig med i tempoet. Det foregikk en reell kamp foran oss både om 1. og 2. plassen, og 3. og 4. plassen. Så det er ingen grunn til å tro at tempoet ble satt ned hos de som var foran oss, men at det var vårt eget tempo som ble bra igjen så snart ny turbo kom på plass.

Så kan det kanskje hevdes at Morten er erfaren nok til å burde merke enn sånn feil med en gang. Det er bare det at i konkurransens ”hete”, er all fokus rettet mot kjøring og noter, og da er egentlig ikke tankene til stede for noe annet enn det. Da blir det klokka og ikke følelsen som først forteller at noe er galt. Det er egentlig ikke annet å si enn at uflaksen spilte oss nok et puss. Alt fungerte da vi satt fra oss bilen etter test, og når vi starter den opp igjen på løpsdagen, så virker altså ikke turboen som den skal. Men sånn er gamet, og det hjelper ikke å deppe. Ut fra siste SS tror vi i hvert fall at vi skal kunne revansjere oss i Rally Trøndelag, neste NM-runde som går den 19/6, og at vi kan vise der at vi fortsatt kan kjøre fort. Vi tør satse på at en plass på pallen er et realistisk mål for det løpet.

Noen ord om selve arrangementet: Løpsledelse og mange funksjonærer gjør en stor jobb for å få laget løpet, og det er vi veldig glade for. Det er veldig mye bra å si om arrangementet. Det er kompakt, fin serviceplass, bra veier etc. Men hvorfor la helt unødvendige forsinkelser skjemme helhetsinntrykket. Vi deltakere klarer oss jo, så lenge været er bra. Vi prater, ljuger og koser oss ute i skogen, mens vi venter. Men hva med publikum? De er jo kommet for å se billøp, og den opplevelsen blir jo redusert i kvalitet av at skjemaet ikke holdes. Noe av forsinkelsen denne gangen var dessverre knyttet til noen stygge ulykker. Det kan selvsagt arrangøren ikke rå over. Men at sjikanene ikke er satt ut på SS 1 når vi kommer til start, og fører til en lang forsinkelse før vi i det hele tatt er i gang, er unødvendig.

Til slutt over til en gjenganger i våre pressemeldinger; tiden blir for lang fra vi kommer i mål til premieutdeling og åpning av parc ferme (slik at bilene slippes). Dette gjelder alle arrangører, og er kanskje noe som mer skyldes ”overordnede myndigheter” enn arrangøren selv. Premieutdeling kan gjennomføres ”med forbehold om protester” så snart siste bil er inne. Biler kan slippes fra parc ferme klassevis, slik at de team som har lang vei hjem, eller som ønsker det av andre årsaker, kan dra hjem. Dette dreier seg om vilje til å tenke nytt og annerledes. Som vanlig varte og rakk det før bilen kunne hentes ut. Vi har nå tatt konsekvensen av hva som skjer hver gang, og reiser hjem så snart vi er i mål. Så deler vi på at en fra teamet blir igjen og venter på bilen, ikke akkurat den mest populære jobben det der. Alle, uten unntak, vi snakker med er enige i at ventetiden etter målgang er unødvendig lang. Så hvorfor er da viljen ikke til stede for å gjøre noe med det? Kanskje fordi vi teamene ikke er flinke nok til å snakke felles språk? Bare for å ha nevnt det; denne kritikken går ikke på arrangørene eller enkeltpersoner, men på systemet. Noen bør snakke sammen å få endret på det.


Moss/Våler 6/6-04

Mads og Morten Østberg.