Vi måtte bryte første NM-runde i går, Rally Solør, med motorhavari. Det var ikke akkurat sånn vi hadde håpet sesongåpningen skulle bli, men det er dessverre sånn som skjer i motorsport.

Når sant skal sies, hadde vi en gryende mistanke om at det var noe feil på motoren allerede før vi startet. Jeg følte at motoreffekten falt under testen i forkant av løpet, og meldte fra om dette til ingeniøren. Vi fant ikke noe direkte feil der og da, men mistanken var sådd. Vi hadde ingen mulighet til å rette på en eventuell feil fram til løpet, fordi reservemotoren vår er i England til ombygging, så vi bestemte oss for å ”fortrenge” hele mistanken.

Men det ble fort klart for oss at noe var feil så snart løpet startet. Bilen virket ikke rask nok, og klokka viste at vi ble frakjørt. Det kan selvfølgelig skje uten at det er noe feil på motoren, men her var følelsen vi hadde i bilen så klar, vi fikk ikke bygd opp fart på ”rakene”, forskjellen til konkurrentene var så stor, at det var liten tvil om at vi slet med en motor som ”sang på siste verset”. Etter SS3 ”pustet” bilen ut så mye oljerøyk at vi ikke kunne ha dørene oppe etter målgang.

Vi skulle selvfølgelig ha gitt oss der og da, om fornuften hadde fått råde. Men konkurranseinstinktet gjør at vi ikke får oss til å tenke fornuftig, med mindre alt håp er ute. Så da kjørte vi gjennom SS4 på ”safemode” innstilling på motoren, i håp om å komme til mål. Nå forsterket det problemet at vi var ute i en brøytekant i et veibytte, og fikk snø foran radiatoren, og derfor dårligere kjøling. Men det var det allerede ”kjørt”, og vi hadde uansett ikke fått bilen i mål.

I følge ingeniøren vår er feilen mest sannsynlig en ”senskade” etter at motoren ble forsøkt startet da den var ”bånnfrosset” før Rally Sigdal.

Vi gir oss ikke av den grunn. Reservemotoren vår er ferdig til uken, og vil bli satt inn. Slik at på Rally Finnskog er vi klare, og håper på bedre lykke der.   

Moss/Våler 1/2-04

Mads Østberg og Morten Østberg