Vi klarte den viktigste ambisjonen vår for Rally Finnskog, nemlig en plass på pallen. 3. plassen ble vår med god margin både opp og ned. Den nest viktigste ambisjonen var å få opp så bra tempo underveis at vi kunne vinne noen strekkeseire. Den ambisjonen klarte vi ikke, til det kjørte Henning Solberg og Kristian Kolberg for fort for oss denne gang. Jeg er allikevel kjempegodt fornøyd med løpet, som markerte slutt på vintersesongen for min del.

Her kommer en kort oppsummering på hva som hente, sett fra vår bil, i løpet av to dager med ”full fart” i Kongsvingertraktene. I tillegg gir jeg noen betraktninger før sommersesongen:

Om løpet:

Mange vil huske at jeg, og flere med meg, var  kritiske til arrangøren av Rally Finnskog i fjor, p.g.a. tekniske problemer med gjennomføringen, først og fremst i.f.b.m. brøyting. Derfor er det spesielt hyggelig å fremheve årets arrangementet som absolutt førsteklasses. Alt gikk som  på skinner!

Løpet startet ikke så bra for oss med tekniske problemer fra første stund. Responssystemet, som det kalles, fungerte ikke. ”Responsen” er en spesiell innstilling på brenselstilførsel og tenningspunkt, som brukes under fartsetapper, og som gjør at motoren yter maks. Man kan godt si at vi har en innstilling for landevei og en for fartsettapper. De av dere som leste pressemeldingen før løpet husker sikkert at vi hadde den elektroniske gasskontrollen over hos Prodrive for overhaling, fordi vi har hatt kontinuerlige problemer med at bilen stopper i veibytter og gjennom sjikaner. Vi fikk ikke prøvet i forkant om denne fungerte, fordi bilen ikke ble ferdig før fredag, p.g.a. en annen del, en liten wire til gearet, som Prodrive hadde feillevert. Så da vi startet løpet viste det seg at ”Responsen” var ute av drift. Vi hadde med ingeniør fra Prodrive, men han kunne dessverre ikke gjøre noe. Så det endte med at vi kjørte hele løpet på ”landeveis innstilling”. Hvor mye vi tapte på det er ikke godt å si. En del blir det i løpet av nesten 25 mil med fartsetapper, men sikkert ikke så mye at det fikk noe betydning for plasseringen vår.

Bak Henning Solberg og Kristian Kolberg var det en gruppe på 4 førere, bestående av Valter Jensen, Thomas Kolberg, Trond Sveinsvoll og meg selv, som sloss om 3. plassen. Denne gruppen ble redusert til 2 førere i løpet av siste etappe fredag, Valter og meg. Jeg hadde et lite overtak på Valter og ledet med i overkant av 10 sekunder på ham før den 4. ettappen lørdag. På den ettappen snurret Valter og tapte over 2 minutter. Vi lå riktig nok foran Kristian Kolberg en god stund, etter en avkjøring han hadde på fredag. Vi syntes vi fikk opp et bra tempo på de første prøvene lørdag, og hadde bra tider. På den 3 mils lange 4. etappen lørdag var vi eksempelvis bare 9 sekunder etter Henning. Vi hadde vi helt klart tapt noe tid da vi passerte Valter som sto i veien etter ”snurringen”. Med andre ord var ikke tempoforskjellen til Henning nevneverdig stor på det tidspunktet. Men så kom Kristian lenger bak og slo Henning med ca. 20 sekunder. Der og da erkjente vi at det ikke var mulig å holde tempoet til de to nevnte denne gang. Og når konkurransen med Valter var avgjort i vår favør, var det egentlig ikke så mye mer å kjøre for, så vi slo av på tempoet og sikret 3. plassen.       

Planer framover:

Mads og jeg gleder oss allerede til å ta fatt på sommersesongen. Jeg har alltid kjørt fortere på sommeren enn på vinteren, og liker grus og asfalt bedre enn snø og is. Utfordringen blir å få nok tid til å kjøre det antall mil som trenger for å utfordre Henning og Kristian. Jeg har jobb som tar mye tid, og familie som jeg vil tilbringe tid sammen med. Mads har skole. Det er 4 viktige ting som må på plass for å gjennomføre dette, som nevnes i uprioritert rekkefølge:

-         Mads og jeg må bruke tid i bilen sammen, både på trening og i løp, slik at vi perfeksjonerer koordineringen oss i mellom. Mads har gjort det kjempebra i de løpene vi har kjørt, men vi har tross alt bare ca. 20 mil konkurransetrening sammen. For å få topptidene må fører og kartleser være som ”hånd i handske”.

-         Vi må få gode lokale treningsløsninger. Vi trenger ikke allverdens mange km. treningsvei for å klare dette, men vi må ha på plass et opplegg med formalitetene i orden, slik at vi kan gjennomføre et par treningsøkter i bil hver uke. Da får vi holdt tempoet i gang mellom løpene, og kan bruke småløp som trening mellom mesterskapsløpene.

-         Vi må oppgradere bilen motormessig. Vi har altfor svak motor med en såkalt snill ”customer spec”. Den gamle bilen min går faktisk bedre en den nye rent motormessig. Bedre spec er tilgjengelig, og det er bare snakk om å få Prodrive til å gi det ut.

-         Vi må være enda mer i forkant teknisk, slik at vi helt og holdent slipper tekniske problemer i forkant og under løp. Noe av dette ligger på Prodrive og noe ligger på oss selv.

Det blir definitivt ikke lett å utfordre Henning og Christian. Begge viste i Svenske Rally at de til tider kjører like fort som de aller beste i verden. Men vi skal prøve, så får vi bare vente å se. Nå skal jeg imidlertid først ha en ferie på Kanariøyene samen med familien. Så begynner planleggingen for sommerløpene så snart jeg er tilbake.

Kilde: Pressemelding