Vi kjørte 2. runde i rally NM i går, Rally Snøfreseren, som startet på Elverum. Jeg hadde med meg sønnen min, Mads, i kartleserstolen igjen, og etter 12,5 mil med fartsetapper havnet vi på 4. plass.

Selv om vi vel ikke er helt fornøyd med å havne utenfor pallen, synes vi allikevel at vi gjorde et bra løp. Her kommer en liten oppsummering:

For det første må jeg si at konkurransen i NM i år er så høy som den aldri har vært før, i hvert fall ikke i de 18 årene jeg har vært med i norsk rally. Det ”kryr” av gode team med topp biler. Det sies at det norske mesterskapet i øyeblikket er et av de aller hardeste nasjonale mesterskap som finnes. Det skulle ikke forundre meg mye om det stemmer.

Som de fleste sikkert har fått med seg kjørte jeg minimalt i fjor, og årets sesong må mer eller mindre regnes som et come-back. Jeg merker at tempoet har øket fra 2001 sesongen. Tøff konkurranse hever åpenbart nivået, noe vi synes er veldig bra. Vi kjørte mange bra etapper i går. Ingen av dem holdt altså til etappe-seier, selv om vi hadde flere SS’er hvor differansen fram til toppen ikke var stor. Vi fikk tydelig konstatert at det ikke går an å kjøre fortere bare ved å ”se på” konkurrentene kjøre, som jeg mer eller mindre gjorde i hele fjor. Differansene mellom de 3 til 6 beste teamene, kategorien hvor vi realistisk sett går inn akkurat nå, er ikke store, og det er mer eller mindre dagsformen og tilfeldighetene som avgjør. Men jeg må heve meg et halvt til ett sekund pr. kilometer for å finne det tempoet som Henning Solberg holder, når bilen hans fungerer som den skal, og som Kristian Kolberg også er tett opp mot. Det har jeg tenkt å prøve å få til i løpet av året.

Jeg må innrømmer at jeg har så mange jern i ilden utenfor rally at det er vanskelig å finne tid for å gjennomføre det som skal til i den sammenheng, og derfor har jeg flere år på rad telt på knappene om jeg skal legge opp eller fortsette. Men det å ha fått med Mads i kartleserstolen har vært en ny inspirasjonskilde, og gjør at jeg går til ”rally-jobben” med helt ny motivasjon. Ikke bare er det morsomt å kjøre sammen med sønnen, men han gjør også en topp prestasjon i kartleserstolen. Med fare for å bli oppfattet som overivrig opphav, tillater jeg meg å si at det er godt gjort av en 15-åring å gjøre en fullverdig kartleserjobb på dette nivået.

Derfor tror jeg at når vi får et par løp til på oss, så skal vi kunne vise at vi henger med helt i toppen. Realistisk sett får vi ingen seier i NM-sammenheng i vinter. Men får vi anledning til å kjøre løpene framover uten tekniske problemer, slik at vi får den kjøretrening og samkjøring som skal til, da er mulighetene og målsetningen å utfordre ”hvem som helst” når sommerløpene kommer. 

Kilde: Pressemelding